Vi var ett av 10 telt ved hytten Refuge de Pombie, og før solen var kommet opp var nesten alle teltene tatt ned. Det ble frokost i hytta og vi hadde også bestilt lunchpakke.

Dagens etappe ville bli den mest utfordrende hittil ifølge rutebeskrivelsen.

Forlot hytta 07.30. Paul og Marckus var ennå ikke ferdige med frokosten, og Albert dro før frokost.

Tåka lå nede i dalen og det fristet ikke å gå ned i den. Heldigvis lettet tåken etter hvert som vi gikk ned. Nesten nede i dalbunnen oppdager Inger en flått på armen. Vi var glade vi hadde kjøpt en flottfjerner som vi brukte for å fjerne den.

Tanken bak HRP-ruten er at den også skal gi opplevelser og utfordringer, og ikke slik som vanlige ruter som velger korteste og enkleste vei. Det fikk vi til fulle oppleve i dag. Fra dalbunnen vi kom ned i ble det en lang stigning på 900 høydemeter opp en tverrdal. Tverrdalen endte i et pass. Her var det ett stikryss hvor man kunne velge en vanlig trasé eller en luftig trasé frem til en refugi, turisthytte d’Arremoulit. Den luftige var kun anbefalt hvis det var godt vær. Det var det i dag så vi valgte den.

Fra d’Arrdmoulit går HRP videre til Refuge de Larribet. Ruten går over to pass som ikke bør passeres i dårlig vær. Hvis været er dårlig anbefales det å gå via Spania, som faktisk er en snarvei. Det er det HRP handler om, den følger ikke korteste og letteste rute.

Vi tok igjen Albert like før det siste passet. Sammen gikk vi opp og klatret over passet og gikk ned til hytten på den andre siden. Klokken var bare 4 og vi bestemte oss for fortsatt å gå noen timer til. Dalen nedenfor hytten var virkelig vakker. Vi teltet ved en elv i et dalkryss og det var ingen kuer eller sauer å høre. Solen forsvant tidlig bak de høye fjellene og tåka kom sigende, så vi krøp inn i teltet og sovnet tidlig.

Dagens etappe ble på 23 km i alpint terreng med 1600 høydemeter.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

•