Vi sto opp før det ble lyst og startet vandringen da solen sto opp. Vi kunne ikke se solen fordi det var tåke. Vi hadde nå en stigning på 1250 høydemeter opp til passet som ligger 2709 moh. Tåka letter, men da ser vi mørke skyer over oss og det går ikke lenge før det første tordenskrallet smeller skarpt i ørene våre. Dette lovet ikke bra.
På med regntøy og regntrekk, nå kom det skikkelig nedbør også. Vi fortsatte opp dalen mens det tordnet, men vi kom til et punkt hvor vi ikke turte å fortsette. Ve satte oss ned mens tordenbygene rullet over oss. Det så litt lysere ut og vi fortsatte litt til før vi fant det best å krype under en stor stein. Å vente slik er både kjedelig og kaldt.
Skyene ble etter hvert mindre mørke, og vi vandret videre helt opp til passet. 15 høydemeter før passet kom det en haggelskur. Den visste vi ville etterfølges av lyn og torden. Skulle vi sette oss ned eller komme oss over passet så fort som mulig? Vi valgte det siste. 3 meter ned på andre siden kom tordenskrallet. Vi skyndet oss videre ned den bratte fjellsiden og i sikrere terreng.
Etter noen timer kom vi ned til den franske hytten Wallon. Like før vi ankom hytten kom det et kraftig tordenvær så vi småsprang de siste meterne.
Vi bestemme oss for å avslutte dagens vandring der selv om klokken bare var halv 3 og planen var å gå videre. Noe senere kom Albert, Paul og Marcus. De hadde delvis sprunget ned dalen. Det ble en trivelig middag sammen med våre venner.
Vi camper i telt på en eng like ved hytten og nå i kveld lyses himmelen opp av utallige lyn.
Dagens etappe ble på 18 km og 1250 høydemeter.
