Vår verste dag hittil.
Vi er kommet til Gavarnie, det første befolkede stedet siden vi forlot Lascun for 4 dager siden.
Vi teltet i natt på en eng nedenfor den gamle slitne hytten Wallon. Det var lyn i det fjerne da vi la oss. Like før midnatt slapp helvet løs. Vi våknet til et kraftig tordenskrall like i nærheten. Det kom nærmere og nærmere, for så å passere. Vi trodde det var over, men nei, de sto i kø og plasserte oss etter tur.
På teltet vårt bruker vi gåstavene som teltstenger. Vi kjøpte disse i karbon i stedet for aluminium for at de skulle være sikrere mot lyn. En elektriker sa forleden dag at disse også leder strøm, så nå er vi usikker… Det var ikke noe moro å ligge i teltet med 4 staver pekende opp mot tordenskyene. Etter hvert som bygene passerte følte jeg det som å ligge i en skyttergrav i Frankrike under første verdenskrig og høre granatene komme nærmere og nærmere. Hvor ville den neste treffe? Jeg lukket igjen øynene for ikke å bli fullstendig blendet av lynene som kom hvert 5 sekund. Mens øynene var lukket kunne jeg se de røde blodårene i øyelokket mens lynene slo rundt oss. Uværet varte nesten en time.
Det var meldt regn og tordenvær også i dag og vi var litt bekymret fordi det regnet hele morgenen og det lå mørke skyer oppe i dalen og passene vi skulle over. Det høyeste var på 2709 moh.
Dagens første delmål var hytten des Oulettes som lå 5 timer unna. Der hadde vi planlagt å spise lunch. Det regnet fortsatt etter frokosten som vi spiste i hytten. Vi satt og ventet på litt opphold. Det ble et opphold og vi satte i vei. Etter 10 minutter ble det faktisk sol og blå himmel. Det varte en time, så ble det regn igjen, og tåke. Det regnet resten av dagen, men det ble heldigvis ikke tordenvær.
Tordenvær i fjellet er den eneste vi er redde for på hele turen i Pyreneene. Vi fikk bare et glimt av den flotte utsikten ved des Oulettes.
Etter lunch der, fortsatte vi til hytten Bayssellance som var dagens mål. Den er den høytliggende hytten i Pyreneene og det var dårlig med teltplass rundt den. Hytten var smekkfull, det var under 10 grader, det regnet og vi var kalde. Klokken var bare 3 og vi bestemte oss for å gå 18 km videre til Gavarnie. Der er det campingplass og der kunne vi få varm dusj. Jeg lovet Inger at hun skulle slippe å bli vekt 05:45 neste morgen, og vi tok beina fatt i tåka og regnværet. Det regnet helt til vi var fremme kl 8 på kvelden med kun en kort ståpause hvor vi spiste en sjokolade og noen kjeks.
Dagens etappe ble på 31 km og 2050 høydemeter.
