Vi slo opp teltet i tett tåke i går kveld og det var vanskelig å finne gunstig teltplass. Underlaget var ujevnt, og vi sov dårlig. Heldigvis ble det ikke regn eller tordenvær og på morgenen var det klarvær og 8 grader. Vi fikk med oss en flott soloppgang mens vi spiste frokost.
Kl 07 var vi i gåingen, det var litt kald vind og vi hadde på oss alle klærne vi hadde med oss. Etter hvert som sola kom høyere ble det varmere, men det ble ikke over 20 grader. Det passet oss egentlig bra.
Dagens første mål var hytten refuge de Mariailles. Der skulle vi spise lunch etter å ha gått i 5 timer. Da vi kom dit kl 12 var det siesa der og vi måtte vente til 12:30 før den åpnet. Vente måtte vi også gjøre på maten, men etter en halv time kom den. Men det skal de ha, det var god lunch.
Etter en og en halv times pause va vi i gåingen igjen. Målet for dagen var hytten Refuge des Cortales. På vei dit måtte vi opp på det mest kjente fjellet i Øst-Pyreneene, Pic du Canigou, 1784. Det var egentlig litt seint å starte kl 1330, for på ettermiddagen kommer det ofte skyer og kanskje torden og regn, men vi tok sjansen. Det var 1100 høydemeter stigning fra hytten og vi møtte mange som var på vei ned fra fjellet. Etter hvert kom det også skyer, lave skyer. De siste 100 høydemeterne opp til toppen var svært bratt og de krevde at vi også måtte bruke hender for å komme opp.
Dette er det siste ordentlige alpine fjellet på vei mot Middelhavet. Fjellene blir nå mer avrundet i fasongen.
Vi ble faktisk alene på toppen, men utsikten østover mot Middelhavet, var bare tåke og skyer. På vei ned fra fjellet fikk vi utsikt østover og vi så Middelhavet. Vi slo opp teltet ved en elv noen hundre meter fra hytten.
Vi var glade vi hadde ringt og bestilt middag for vi var fremme ved hytten 10 minutter før den skulle serveres. Vi rakk en deilig øl mens vi ventet.
På grunn av uværet forleden dag var vi over en halv dag etter skjemaet. En lang etappe både i går og i dag har gjort at vi er ajour igjen.
Dagens etappe ble på 31 km og 1730 høydemeter.
