NPL-etappen 2019 var Majavatn – Snåsa.
Dag 1 på årets påsketur. NPL
Årets påsketur, NPL-etappe, går fra Majavatn til Snåsa. Dvs vi håper å komme til Snåsa. Vi er usikre på snøforholdene i det område så sent på året. Turen blir på 18 – 20 mil.
Vi har tidligere gått streken NPL Nordkapp – Majavatn og nå fortsetter vi sørover. Vi startet fra Majavatn stasjon fulle av energi og pågangsmot. Det fikk vi bruk for, for pulkene er tunge i starten av turen og stigningene opp til Jengelvatnet er lange og tidvis bratte. Jengejvatnet ligger i Børgefjell nasjonalpark ca 700 moh.
Været var strålende, og føret var godt og vi passerte Jengejvatnet som var målet for dagen og fortsatte forbi Blyvatnet og camper ved Djupvatnet. Totalt gikk vi 2,5 mil.
Camp dag 1
Dag 2 søndag 14. april.
Ved Djupvatn hadde vi planlagt å gå sørvest i retning midt på Namsvatn. Jeg rekognoserte litt i går kveld og så at det var tung snø og tvilsomt med spor. Vi valgte derfor å følge vassdraget videre ned til nordøst-enden av Namsvatn. Det ga oss en omvei på 4-5 km, men forhåpentligvis lettere terreng. På vei ned til Namsvatn var det flere åpne elver, men vi fant en fin rute.
Namsvatn er langt og regulert. Nå var det veldig nedtappet pga arbeider. Isen var tykk, men vi hørte ofte dype smell fra isen når den knakk pga nedtrappingen.
Vi gikk på isen helt til sydende av vannet og fortsatte mot vannet Vektaren som også er regulert. Der fikk vi litt problemer da den var åpen i den siden vi kom til og vi måtte gå omveier.
Campet på østsiden av vatnet.
Dagens distanse ble vel 3 mil. Nydelig vær i dag også. Nattetemperaturen er lav, 15 grader, men det er den som gjør at føret holder seg.
I morra fortsetter vi mot Røyrvik og Limingen.
Camp dag 2
Dag 3 mandag 15. april.
Vi startet med å krysse vannet Vektarer og fortsatte 4 km til tettstedet Røyrvik. Der er det butikk og ikke minst bensinstasjon hvor vi hev innpå litt feit og kaloririk mat.
Så tok vi fatt på det lange vannet Limingen. Vi hadde sett frem til å legge km bak oss i fint driv, men der ble vi skuffet. Limingen var bokstavelig talt i ferd med å gå opp i limimgen. I bukta hvor vi skulle starte å gå var det en lang råk. Da vi endelig kom oss utpå og gått noen hundre meter ut, tok vi en liten teknisk stopp. Da hørte vi buldring fra isen, nesten slike drønn som man hører i snøen når det er rasfare. Plutselig kjente vi at isen falt litt ned, tilsvarende når vi kjenner drønn i snøen. Det var en skikkelige ekkel opplevelse. -Her går ikke jeg over, sier Inger bestemt. Jeg så ingen grunn til å prøve å overtale henne så vi gikk tilbake mot land.
Isen er tykk, men vannet er regulert og nedtappet nylig. Vi valgte å legge ruta langs bredden for der føltes det tryggere. Mens vi gikk hørte og kjente vi kontinuerlig disse drønnene og buldringen. De kommer med ca ett sekunds mellomrom. Vi har aldri opplevd noe tilsvarende. Det var ikke en trivelig tur langs vannet selv om været var strålende.
Vi gikk totalt 2,5 mil og har campet på østsiden av vannet. Nå ligger vi i teltet og hører på buldringen.
Ved pauser passer vi på å lufte soveposene slik at vi får ut litt fuktighet. 
Camp dag 3 ved Limingen. 
Idyll ved Limingen.
Dag 4 tirsdag 16. april.
Vi er overbevist om at det er et troll i Limingen. Romligen stoppet i natt og startet igjen da vi hadde brutt leir i morges. Hmmm, rare greier.
Vi fortsatte 9 km langs østbredden til vi kom i sørenden av vannet. Der tappes vannet ned i en tunnel og det blir da svak is og åpen råk. Det lå en gård like ved vannet et stykke før tappepunket, og jeg forhøre meg om det var trygt å krysse der. Det kunne de bekrefte og vi krysset trygt der.
Fra Limingen gikk vi sørover over et fjell til Tunsjøsenter like ved svenskegrensen, ikke ved selve Tunsjøen.
Der fikk vi råd om å legge ruta inn i Sverige fordi det ville bli lettere å gå med pulk selv om det ble en omvei. Så nå har vi campet på en idyllisk lien øy, på ca 15 x 30 meter på vannet Bjørkvattnet.
Dagens etappe ble på 2,9 mil. Været har vært fantastisk, sol fra skyfritt himmel og vindstille. Jeg har gått i skjorta nesten hele dagen og vi har brukt faktor 50.
Endelig ferdig med Limingen. 
Hmmm, litt lite snø her…. 
Camp dag 4 
Vi slapper av i teltet på kvelden.
Dag 5 onsdag 17. april.
Dagen startet på Bjørkvattnet i Sverige og dagens første delmål var Kvelia i Norge. Der er det en butikk og vi var sugne på snop og svært tørste på mer enn bare vann. Det ble brus og øl.
Butikken er et samlingssted i bygda og de hadde en liten kaffekrok hvor bygdas folk møttes. Innehaveren var svært trivelig og da han hørte vår turrue bød han på kaffe kake og et par gode ullsåler. De ga han til alle som går Norge på langs. Veldig hyggelig. Butikken anbefales.
I Kvelia var det stedvis lite snø. Vi ble anbefalt å ta en løype som var laget for et skirenn videre til Nordli. Vi fikk forklart hvor løypa var, men vi fant den ikke. Å lete seg frem med tunge pulker, jada vi kjøpte jo øl og brus, krysse veier, gjerder, bekker, snøfrie jorder, grøfter osv tar tid, krefter og tærer på humøret. Etter en times tid ga vi opp å finne ruta. Vi tok den opprinnelige planlagte ruta og gikk opp på fjellet. Det var svært bratte stigninger og vi slet fælt. Det var svært varmt og vi gikk i bare t-skjorta og svettet. Det er synd å skulle klage på godt vær.
Oppe på fjellet fant vi løypa og den fulgte vi til Nordli. Det er mye granskog her som er umulig å gå i med pulk hvis det ikke er ryddet løype. Å finne gunstig løype er derfor svært avgjørende.
Det ble en tung dag med over 700 høydemeter og 2,6 mil.
I morgen går vi videre mot Gressåmoen nasjonalpark. Der er det dårligere mobildekning. Det strålende været vi har hatt er også på hell.
På Kveila fikk vi flotte lokale ullsåler av innehaveren. Han gir disse til alle NPL-ere. 
Skikkelig finvær og varmt.
Dag 6 torsdag 18. april.
Vi startet dagens etappe med å krysse Laksjøen fra Nordli/Sandvik til Ånesvika. Laksjøen buldret og stønnet den også, men ikke like mye som Limingen.
Fra bukta i sørvestenden av sjøen skulle vi gå 300 høydemeter opp til Gressådallen nasjonalpark. Vi var spente på hvordan det ville gå fordi det var mye granskog i området. Det lå en gård like ved der vi kom opp fra isen, og vi hørte med de som bodde der om gunstig rute. Vi fikk tips om å følge et scooterspor noen km. Sporet snirklete seg gjennom granskogen. Det ble en solid omvei, men det var verdt det.
Vi forlot sporet når skogen ble glissent og fortsatte oppover i et jomfruelig terreng til nasjonalparken. Parken startet ved skogrensen og vi gikk resten av dagen i høyfjellet. Det hadde vi ikke gjort siden vi var i Børgefjell på den første dagen. Det er fint i lavlandet, men vi føler oss mest hjemme over skogrensen. Det var noe dyrespor å se, men vi så faktisk ingen dyr eller fugler. Det har vi ellers sett hver dag.
Vi har vært velsignet med sol fra skyfri himmel og vindstille hver dag frem til klokken 13 i dag. Det har vært et helt utrolig vær. Det ble tettere med skyer utover dagen og temperaturen var høy så vi gikk i bare t-skjorta. Snøen ble bløt og vi er litt spent på hvordan føret blir fremover.
Vi gikk 3,3 mil og slo leir sør for Bukkvassfjellet, like utenfor vestsiden av nasjonalparken.
Dag 7 fredag 19. april.
Vi har hatt mellom -10 og -20 grader hver natt, men i natt våknet vi kl 3 med lyden av regn på teltduken og vind som ristet i teltet. Jeg var glad jeg hadde bardunert teltet godt denne kvelden. Det var meldt 10 m/s denne natta. Perioden med frost var definitivt over. Vi hadde jo hatt over 10 grader i går.
Heldigvis ga regnet seg etter kort tid og da vi våknet hadde vinden løyet. Det var lett overskyet og utpå dagen ble det etter hvert sol.
Dagens første mål var den nedlagte Gressåmoen fjellgård. Vi måtte krysse elva Luru som var i ferd med å gå opp og ved gården var det en bro. For å komme frem til broen måtte vi ned gjennom en granskog og flere bekker måtte krysses. Det ble flere nestenulykker ned gjennom skogen da det var vekselvis dyp snø og og glatt is, men vi kom velberget ned takket være dyktighet og litt flaks.
Målet for dagens etappe var Andorsjøen. Vi var usikker på om isen var trygg så vi holdt oss langs kanten. Da halve vannet var passert kom vi til en elv som var gått opp og det tok tid å passere denne. Fra Andorsjøen går det en scooterløype opp på fjellet før den går ned i dalen vi skal ned i
.
Vi slo leir der løypa kommer ned til sjøen. I morra skal vi følge denne løypa ned i dalen.
Dagens etappe ble på 2 mil.
Nede i barskogen var det vanskeligere skiforhold. 
Pulken veltet til stadighet i ulendt terreng og det tar tid å rette den opp igjen. 
Taterleira. Utstyr henger på tørk. 
Dag 8 lørdag 20. april.
I dag er siste dagen på turen fra Majavatn til Snåsa. Vi hadde forventet overskyet vær, men ble overrasket av klarvær og nattefrost i morres. Perfekt! Vi hadde behov for å tørke noe utstyr så den idylliske leirplassen så ut som en taterleir med klær og utstyr hengende til tørk i morrasola.
Vi fulgte så en scooterløype fra Andorsjøen og ned i retning Snåsa. Løypa steg først 150 høydemeter opp på fjellet og holdt seg der i noen km før den gikk ned i dalen. Det var skareføre da vi startet så vi gikk utenfor scootersporet, men vi fulgte traseen. Vi satt en god time på fjellet og koste oss med bla en Cola i godværet mens vi nøt utsikten før vi rant ned i dalen.
Nede i dalen fulgte løypa en skogsbilvei og det var 15 varmegrader. Det ble svært varmt å trekke pulkene på våt snø så jeg endte opp med å gå i bare t-skjorte og Lars Monsen-trusa. Vi fulgte veien så langt det var mulig å gå på ski. Etappen ble på 17km.
Det var ennå et stykke ned til Snåsa sentrum og jernbanestasjonen, og vi funderte på hvordan vi skulle komme oss dit med pulker og ski. Vi skulle ta toget i morra formiddag til Majavatn hvor bilen sto. Mens vi sto der kom det en godt voksen dame syklende . Det var Bjørg Kristine Vedal og hun lurte på om vi trengte hjelp. Vi forklarte situasjonen. -Ingen problem, hun bodde 6 km derfra og kunne sykle hjem og hente bilen så hun kunne kjøre oss. For å gjøre en lang historie kort; vi ble med henne hjem, fikk dusje, mat og drikke, omvisning på Snåsa, og hun kjørte oss jaggu helt til Majavatn. Makalaust!
Årets påsketur har vært helt fantastisk. Først været; Vi kan ikke huske å ha opplevd en skitur på 8 dager hvor det har vært sammenhengende vindstille og sol fra skyfri himmel, bare avbrutt av 15 timer med skyer en kveld og en natt. Vi har smurt oss med faktor 50 og unngått å blitt solbrent.
Føret har også vært bra. Ingen klæbbing. Det har vært skareføre først på dagen og jeg har slitt ut et par kortfeller. De har vært på under hele turen og det er bare lørver igjen av dem, men de virker fortsatt. 8 vinternetter i telt har gått som en drøm.
Vi har vært heldig og truffet med rutevalgene og de gode opplevelsene har stått i kø.
Det mest slitsomte og utfordrende på turen har vært når vi måtte krysse veier og broer. Da må pulkene bæres. Vi klarer ikke å bære min pulk uten å fjerne noe fra den. Vi gruer oss alltid til slike krysninger. Men plutselig får vi hjelp. Som han i Røyrvik som kom kjørende med henger og spurte om han skulle kjøre pulkene over broen og forbi kraftverket. Og Ditlev ved Tunsjø, som kjørte pulkene over en bro og opp en bakke som var snøfri. Og ikke minst Bjørg på Snåsa. De husker vi lenge.
Det er ikke mange andre skiløpere vi har truffet på denne turen. Vi kan telle de gangene på en hånd. Ikke har vi møtt mange snøscootere heller.
Vi har klart oss uten uhell og skader. Selv Inger med nye skisko har klart seg uten gnagsår.
Turen ble på totalt 20 mil.
