Norge på langs 2022 dag 6, onsdag 2. mars.
Det kom bare noen få vindkast ved teltet vårt i natt, men vi kunne høre suset i skogen ovenfor oss.
Som vanlig starter jeg morrarutinen kl 06. Det er ennå mørkt, så vi må bruke lys.
Det var dårlig mobildekning der vi teltet, men vi fikk akkurat været på yr og nå meldte de mer vind enn de gjorde i går. 24 m/s i kastene. Vi ville få vinden rett i mot gjennom den 16 km lange dalen til Rondvassbu. Dalen har en lang og seig stigning. Vi satte DNT-hytta Bjørnhollia som første delmål i dag. Den ville vi komme til etter vel 6 km gange. Så fikk vi vurdere forholdene videre der.

Jeg er avhengig av godt feste på skiene og har slitt med skifellene. I dag bestemte jeg meg for å bruke de gamle syntetiske fellene. De sitter godt, men har dårlig glid. Feste er viktigst oppover nå. Jaggu begynte de ikke å løsne bak etter noen hundre meter. De er litt lenger enn de kanskje bør være og kommer inn i glidsonen på skien. Kanskje gammel glider gjør at limet fester dårlig. Jeg vet ikke. Det ble å ta frem sportstapen og teipe fellene fast bakerst. Det ga enda dårligere glid, men det fikk så være. Feste var viktigst.

Det blåste og det svake sporet var vanskelig å se. Vi mistet sporet etter 2 km og begynte å lete. Da ringte telefonen. Fanken, hvem er det som skal ha tak i meg nå. Jeg besvare anropet, fortsatt andpusten, mens jeg speidet etter løypa.
-Er det Bjørn Forselv, spurte den mannlige stemmen i andre enden. Jeg bekreftet.
-Kor bra sier han hyggelig.
Fanken, er det en telefonselger tenker jeg. De skal alltid være så personlig og hyggelige og jeg merker at jeg ikke er hyggelig tilbake, andpusten og irritert som jeg er for å ha mistet løypa. Jeg speider og er fortsatt i gåingen.
Det var imidlertid ikke en selger. Det var Radio Bø som ringte. De hadde sett artikkelen om Inger og meg i Fremover og spurte nå om de kunne intervjue oss på direkten på formiddagssendingen i 11-tiden.
-Det kan vi gjerne, men det spørs om vi har dekning da, svarte jeg. Det var dårlig dekning der vi var nå og vi skulle lenger inn i dalen.
-Kan jeg ringe igjen om en halv time, så gjør vi et opptak da?
-Ja, gjør det slik, svarte jeg.
En halv time senere gjorde vi intervjuet mens jeg bare hadde ett strek på mobilen.
De ville høre litt om denne turen vi var på nå, samt om PCT som vi skal starte å gå i april.

Etter intervjuet fortsatte vi opp til Bjørnhollia. Vindkastene var nå blitt kraftige at vi måtte stoppe hver gang de traff oss. Vel oppe på hytta viste det seg at den var folketom. Det var tid for lunch. Mens vi spiste bestemte vi oss for å avslutte dagen der. Å gå videre i denne vinden var ikke lurt. Vi har det egentlig ikke travelt.

Det ble avslapping på hytta, og rekognosering for rutevalg i morgen. Det viste seg at den ruta vi hadde planlagt ikke var gunstig med hensyn til snø. Bakken var nesten snøfri. Vi fant nå en annen rute de første 5 km, men den ville være svært krevende med tunge pulker.

Vi mistet mobildekningen like etter intervjuet, så vi fikk ikke sjekket oppdatert værmelding for morradagen, men den siste vi så var at vinden skulle avta.
Dagens etappe ble på kun 6,5 km.