Norge på langs 2022 dag 10, søndag 5. mars.
Maurvangen – Gjendebu.
Det blåste surt da vi slo opp teltet i går og det blåste gjennom hele natten. Heldigvis stilnet det i det mørket forsvant. Det var bare -13 som det kaldeste i natt, men vi småfrøs litt. Det kan være fordi det var skikkelig hard snø der vi slo opp teltet. Da stjeler den mer varme. Hvis vi ikke hadde fått ny underlag til Inger i går hadde det blitt skikkelig kaldt.

Vi betalte 230 kroner for å slå opp teltet her. Vi kunne like gjerne ha slått det opp på en lun plass i skogen og spart pengene. Det var kun sanitæranlegget som var åpent. Den eneste fordelen var at vi slapp å tine snø for å få vann.
Jo, så var det varmekablene i gulvet da. Det var flott. Vi satt skoene inne i varmt rom med varmekabler i gulvet gjennom natten. Det var litt luksus å kjenne litt varme i skoene i stedet for at de var -13 grader.

Det var -10 grader da vi startet å gå kl 0800. Været var nydelig, vindstille og solen hadde begynt å komme ned i dalsidene. Da vi nærmet oss Gjendesheim fikk vi de første solstrålene på oss.
Gjendesheim ligger i østenden av den nesten 2 mil lange vatnet Gjende. I vestenden ligger Gjendebu som er målet for dagens etappe. Midt mellom disse ligger Memurubu. På sommeren er det båtrute mellom disse hyttene. Besseggen, som «alle» skal gå, ligger i dalsiden ovenfor Gjende mellom Gjendesheim og Memurubu. De vel 30 000 som årlig går over Besseggen tar gjerne båt enten den ene eller andre veien mellom Gjendesheim og Memurubu. Vi så båtene liggende på land nå. Jeg var overrasket over hvor store de var.

Vi så frem til en rolig tur over Gjende. De første to km bød på litt svak bris. Så så vi den komme. Vinden. Det vil si vi så ikke vinden, men vi så bølgen, eller tsumamien av fåkksnø komme mot oss. Vi så den på flere km avstand. Det var bare å stålsette seg, skalke lukene, sette fiskeben på det flate vannet, vende ansiktet bort og la fokket komme. Da en første bølgen var passert var også det meste av den løse snøen på vanner passert. Nå var det mest bare vind. Vi hadde fortsatt litt mobildekningen og jeg sjekket YR. Det var ikke dette de hadde meldt. Javisst, nå melder de liten kuling 13 m/s med 19 i kastene. Det var det som traff oss. Da hadde vi 18 km med kuling rett forfra resten av dagen. Ikke morro.

Det som var en fin tur i flatt terreng, føltes nå som en lang motbakke. Arctic-beddingen min ble et stort vindfang og pulken ble straks mye tyngre å dra. Vi måtte rett som det var sette fiskeben for ikke å bli blåst bakover.

Vi kom oss etter hvert frem til Memurubu hvor vi spiste lunch i en huk på det ennå vinterstengte turistsenteret. Vi møtte kun en skiløper på turen. Det var en Irlender som hadde vært på topptur.

Etter lunchen gikk vi de siste 9 km til Gjendebu i vestenden av vannet. Etter hvert kom det litt snø i luften. På vei inn til Gjendebu så jeg dalen vi skal opp i morgen. Den så ikke hyggelig ut. Bratt og med mange høydemeter. Håper at det er noen som har gått eller kjørt der slik at det ikke er dyp løssnø. Da vil vi slite med pulkene.

Inne ved selve Gjendebu blåste det langt mindre. Hyttekomplekset var stengt, men selvbetjeningshytta var åpen. Det var ingen andre der. Faktisk har det bare vært 7 andre besøkende der i år. Overraskende lite. Gjendebu er DNTs eldste hyttested.
Til vår ergrelse var det ikke øks til å spikke opp tennved. Kun vedkubber og ikke tennbriketter. I disse koronatider er det imidlertid mye sprit på hyttene som kan brukes til opptenning, så vi fikk raskt fyr i ovnen likevel.

Dagens etappe ble på 23 km.

Har kan du følge oss live på kartet :

https://share.garmin.com/BjornForselv