Som ventet ble det ikke så kaldt i natt. Vinden ga seg utpå natten og temperaturen var -10 grader da rypene begynnte å kakle like før kl 6 i det nattemørket var i ferd med å gi tapt.
Det er stor forskjell på -20 og -10 grader i teltet. Vi kjenner det på nesen når vi ligger i soveposen. Nesen er ikke iskald. Det er heller ikke så mye is rundt kraven på soveposen. Når man tar på seg skoene i -10 grader er de kalde, men det kan ikke sammenlignes med -20 grader. Det er også mindre rim i teltet. Alt går lettere. Selvfølgelig går også dobesøket ute greiere. Skjønt, der er det viktigere at det ikke blåser. Da blir det fort kaldt, og så er det så knotete når papiret flaggrer i vinden når du sitter der i hockey. I dag var det heldigvis vindstille på morgenen. I det hele tatt en fin start på dagen.

Vi var i gåinga kl 0740. Vi forbedret gårdagens rekord med 5 minutter. Vi kan takke rypene for det. Det var meldt overskyet i dag, men solen kunne skimtes gjennom skydekket.
Dagens mål er Geilo. Vi fortsatte ned det ujevne bekkeløpet hvor vi teltet. Det var det laveste punktet i dalen og hvor det var mest snø.

Etter 3 – 4 km åpnet dalen seg opp og endte på en slette vest for Budalsvatnet. Der var det mer snø og nå fikk vi også mobildekningen. På Skisporet så vi at det var nypreppet løype fra sletten og helt til Geilo. Vi fant raskt løypa. Å komme fra det knudrete underlaget til planert løype var som å komme med sykkel fra humpete grusvei med pukk til nylagt asfalt. Nå var det bare koseturen videre til Geilo.

I skoggrensen, like før nedkjøringen satte vi oss ned og koste oss med kakao, muffins og kjeks selv om vi egentlig ikke var sultne. Vi hadde god tid. Det var ingen hast å komme ned til Geilo.

Geilo er en stor skidestinasjon med godt utbygd løypenett. Vi kunne renne helt ned til jernbanen og Rv 7 like øst for sentrum. Der sjekket vi overnattingsmulighetene. Det ble Geilo Hotel som ble vinneren. Den lå 1,6 km lenger vest i følge google.

Vi drog pulkene over asfalten på Rv 7 til gangveien på andre siden. Der knotete jeg det litt til med skiene på beina og med pulken på slep ned fra brøytekanten. Det kom en traktor som måtte stoppe for meg. Jeg ga blaffen i den og forsøkte å løse floken jeg lagde. Å hva hadde egentlig denne store traktoren på gangveien å gjøre? Jeg fikk rettet opp ekvipasjen og fortsatte på kanten av gangveien, der det fortsatt var snø og is. Så ble jeg oppmerksom på traktoren igjen. Han skulle strø gangveien. Det var flaks at vi havnet foran den. Vi fortsatte 100 meter på gangveien til vi kom til skistadionen. Der var det løype langs elva, eller fjorden som de av en eller annen grunn kaller den for her. Løypa gikk noen hundre meter nedenfor hotellet, så det ble ikke så mange gater å trekke pulkene gjennom.
Det ble en relativ kort og lett dag. Fin søndagstur.
Dagens etappe ble på 14,5 km.