Norge på langs 2022 dag 20, onsdag 16. mars.
Raudhelleren – Sandhaug.
Det ble bare Inger og jeg på hytta på Raudhelleren i natt. Vi har vært alene på alle hyttene til nå. Planen videre er å ligge på hytter de neste 3 nettene når vi krysser Hardangervidda. Da må vi beregne mer folk i hyttene. Mange av de betjente hyttene åpner til helga. Det gjør det også her på Raudhelleren. Vi ligger i sikringshytta som nå fungerer som selvbetjeningshytte.
Hytta er fin, men her mangler bla håndsprit, oppvaskmiddel og sølevannbøtte.

Dagens mål er Sandhaug som ligger 23 km i SV-retning. Raudhelleren ligger ved det over 1 mil lange og smale Langesjøen. Den kvistede vinterløypa går parallelt med, og på nordsiden av sjøen. Den går da litt opp og ned i terrenget og vi liker ikke stigninger med pulkene på slep. Å gå på det flate snødekte Langesjøen fristet mer. Været var overskyet med flatt lys, noe vind skrått inn forfra og -5 grader.

Vi fant et spor vi kunne følge. Å gå på et slikt langt vann kan være både kjedelig, men samtidig fint. Kjedelig fordi det blir en monoton bevegelse og du ser nesten ikke at du kommer fremover i landskapet, men samtidig fint for du er glad for å slippe motbakker.
I det fjerne kunne vi se noe sort, kanskje en stor knaus som sporene hadde retning mot. Hvor langt det var dit var umulig å si i dette flate lyset. Etterhvert la vi kilometerne bak oss, men snudde vi oss så vi Raudhelleren godt synlig. 5, 6, 7 km, fortsatt så vi Raudhelleren bak oss. Jeg tenkte på de som evt går andre veien med pulk på vannet, det er da kjedelig å se turmålet, men samtidig vite at du har 2 timer til du er fremme.
Når vi festet blikket fremover så det sorte berget nå ut til å være noen bygninger. Etter 8 km, nei det må være store steiner. Etter 9 km; Nei, det er en hytte. Jeg sjekket kartet igjen. Javisst, det er den private Nilsbu. Jeg trodde ikke vi skulle kunne se den på en mils avstand.
Sporene gikk rett mot hytten og det sto en scooter utenfor. Altså folk der. Jeg vurderte om vi skulle følge sporene helt frem til hytten eller gå rundt den. Man vet aldri hvordan eieren reagerer. 200 meter fra hytten så vi en person og en hund komme ut. Hunden bjeffet, men mannen vinket heldigvis. Vi fortsatte helt frem til hytten etter en kort stopp slik at hunden fikk snuset på oss.

Ved hytten var det nå tre menn. De ba oss inn på kaffe. Inger har alltid lyst på kaffe og vi takket ja. Vi hadde nå gått 10 km og det var tid for en pause og matbit. Jeg ba Inger ta med nisten inn.
-Nei, nei, dere skal få mat fra oss, kom det fra mennene.
Vi kom inn i en varm hytte og det ble dekket på bord til oss og satt frem mat og drikke. Rene luksusen for skiløpere som er vant til å sitte på pulkene å spise.

-Vil dere ha kjøttkaker også, spurte de plutselig. Kjøttkaker av hjortekjøtt, kvernet i går. Vi kunne selvsagt ikke takke nei til et slikt tilbud. Ordentlig kjøtt. Snart luktet det deilig kjøttkaker og etter hvert kom de på tallerkenen. De smakte som de luktet, utmerket.
Vi satt en god time i hytten og hadde det riktig trivelig, men vi kunne ikke sitte der hele dagen. Vi måtte videre.

Fra hytten var det ca 13 km igjen av dagens etappe. Det er ikke så mye å si om de kilometerne. Det var grått og flatt lys og vind med litt snø som føk langt bakken. Når lyset og været er slik er det ikke så mye av landskapet vi ser. Vi ser de mange kvistene vi har fremfor oss med 40 meters mellomrom. 25 kvister pr kilometer. Det blir litt telling.

Litt før kl 16 var vi fremme ved Sandhaug. Vi kom samtidig med to nordmenn som også kom med pulk. Disse hadde vært på fisketur og ligget i telt. Nå ville de tørke seg i en hytte.
Vi kom visst i grevens tid. Like etterpå begynte det å blåse ordentlig opp. I morgen er det meldt kuling, men fredag er det meldt fint vær. Hvis det viser seg at været er dårlig i morgen blir vi kanskje her en natt til. Vi ser det an i morgen tidlig.
Dagens etappe ble på 22,5 km.