Vi reiste fra San Diego til Campo med buss i går. Bussturen var spesiell. Sjåføren plagdes med girene og måtte flere ganger ut av bussen for å fikse problemet. Vi var redd det skulle bli full stopp, men vi kom heldigvis frem til Campo. Campo ligger kun 1 km fra grensen til Mexico og består av noen få bygninger, deriblant en liten butikk hvor vi handlet mat og vann for de første dagene.
I Campo måtte vi også de første Trail Angeles. Dette er folk som dedikere fritiden sin til å hjelpe folk som hiker PCT. Hjelpen kan bestå i å sette ut vannposter til hikerne, eller tilby skyss til en by hvis de har behov for å komme fra trailen. Noen inviterer hikere hjem for mat og overnatting. Noen setter opp en stand ved trailen og tilbyr kald drikke og mat.
De vi traff i Campo, CLEEF, inviterte på grillmat, drikke og informasjon om PCT. I tillegg hadde de område hvor vi kunne sette opp telt. Det kom etter hvert opp 10-12 telt der. Det ble sosialt treff med hyggelig prat med andre hikere. Alle har sin historie, men alle har en felles drøm om å hike PCT. Det ble mørkt litt før kl 20 og etter litt bålprat gikk alle i soveposen kl 21.
Det gjelder å stå tidlig opp og starte gåingen tidlig for å dra nytte av den kjøling morgenen. Det blir varmt utover dagen. Vi sto opp kl 0515, en time før soloppgang. Da hadde jeg allerede vært våken noen timer. Antagelig pga jetlegg og iver etter å starte hikingen. Trail Angelene lovet pannekaker fra kl 0530 og vi gikk til den nedlagte militærleiren hvor de holdt til da vi hadde rigget ned leirplassen. Pannekakene var av den amerikanske typen, 2 cm tykke.

Vi var i gåingen kl 0615. Det var klarvær og kun 8 grader. Trailen starter ved muren mot Mexico. Startpunktet er markert med et monument. Så bærer det avgårde nordover. Det er så utrolig langt opp til grensen til Canada at det er ingen vits å tenke på det. Her må man fokusere på en dag av gangen.

Stien var stort sett fin å gå på og lett å følge der den slynget seg nordover. Dette er jo ørkenlandskap. Ikke slik sandørken det er i Sahara, men et tørt landskap mer likt det man finner rundt Middelhavet.
Jeg hadde sett for meg et mer goldt og øde landskap, men ble positivt overrasket over hvor frodig det var med mange flotte og fargerike blomstre. Dette er starten på sommeren og plantene står nå i sin vakreste prakt.

Dagens mål var Lake Morena vel 30 km fra grensen, eller nøyaktig 20 Miles. Her regnes alt i miles. Litt uvant for oss, men vi må prøve å venne oss til å bruke den måleenheter. Hvert punkt og sted har en miles-refferanse som indikerer hvor mange miles den er fra grensen til Mexico, som er nullpunktet.

Vi møtte kun noen få andre hikere og vi tok igjen to hikere som startet i går og som gikk betydelig skatere enn oss.
Det ble varmere etter hvert som solen steg på himmelen, men ikke så varmt at det skapte problemer for oss. Vi fikk formaning om å ha godt med vann med oss for det ville ikke være vann å finne før vi kommer til Lake Morena. Jeg hadde nærmere 5 liter, men det viste seg å være dobbelt så nye som vi hadde behov for.

Dagens mest spennende opplevelse var da vi så to slanger på stien fremfor oss. Den ene forsvant fort, men den andre ville ikke forlate stien. Jeg måtte røre den med staven for å få den til å forlate stien. Vi vet ikke hvilken type det var. De var ca 1 meter lange og det var ikke klappeslanger.

Det ble ikke så varmt som vi hadde fryktet og vi hadde en flott vandring.

Dagens etappe bli på vel 30 km.
Du kan følge vår hike live på kartet her:

https://share.garmin.com/BjornForselv

Husk at vi ligger 9 timer etter norsk tid.