Mile 41,7 – 59,7
Stigningen vi tok i går førte oss opp i nesten 2000 moh. Her ved Mount Laguna er det et helt annet klima og vegetasjon. Her er det frodig og store, høye trær. Vi ser furuer med kjempekongler. Det er nok et kjøligere og kanskje et fuktigere klima her.

De to tidligere nettene var det kaldt og det ble mye kondens på teltet. I natt var det 12 grader og ingen kondens. Vi hadde en sen og rolig morgen. Butikken åpner ikke før kl 09. Inger våknet av seg selv litt over kl 6. Trail Angelene, som her kaller seg Wolverin, serverte kaffe og pannekaker til frokost. Inger fikk til og med melk i kaffen.
Vi var ca 20 telt på campingen. Det var fortsatt noen som sov i teltene da vi forlot plassen kl 08:30.

Da vi kom til butikken viste det seg at de åpnet før kl 09. Vi var advart om at det var stive priser der, og det stemmte. Vi kjøpte mat for tre dager og betalte $135 uten at vi flottet oss. Vi kjøpte kun det mest nødvendige for vi ønsket lettest mulig sekker. Vi fikk også gått på wc før vi kom oss i gåingen kl 09:30.
Det var da allerede blitt skikkelig varmt.

Etter en halv mil forlot vi det frodige området  ved Mount Laguna og kom igjen inn i et tørrere område. Vi kunne se at det hadde vært skogbrann her for noen år siden for det sto forbrente trestammer her og der. Krattet som dominerer området var frodig og sto i full blomst nå.
Vi gikk nå oppe i de høye åsene. Nede på sletten  og de lavere åsene, 1000 høydemeter under oss, var det ørken og ingen vegetasjon.

Utfordringen i dette landskapet er vann. Det finnes ingen elver eller bekker. Varmen krever mye drikke. Jeg hadde 4 liter i sekken da vi startet I dag. Vi har en app på mobilen hvor vi kan se hvor det er vann å finne. Det første var etter ca 9 km. Det lå et stykke fra stien og det passerte vi. Neste var etter 17 km ved et område med benker og trær som ga skygge. Solen sto nå på sitt høyeste og det var perfekt å ta lunsj og hvile der samtidig som vi fikk fylt opp vannflaskene igjen.

Før vi reiste hjemmefra var vi spente på hvordan vi ville takle varmen, nordboere som vi er. Alt over 20 grader er varmt for oss. De siste årene har vi vandret i Sør- Europa og rundt Middelhavet på sommeren og fått noe erfaring med varme. I morres pratet jeg med Ravi, en vandrer fra India som har vandret flere steder rundt i verden. Han klaget på varmen som vi opplevde i går på stigningen opp til Mount Laguna. Jeg måtte spørre om han som var fra India, han måtte da være vant til varme. Jo, det var han, men varmen kombinert med den brutale, brennende solen fra en skyfri klar himmel uten å få noe skygge var tungt.
Etter første dagen pratet jeg med en franskmann som klaget på varmen. Vi syntes ikke den første dagen var spesiell varm og ikke varmere enn vi har opplevd tidligere.
Konklusjonen jeg trekker er at vi som nordboere takler varmen like godt som de andre vandrerne.

I dag var det heldigvis ikke så mye stigninger, i tillegg var det mer vind så dagen føltes ikke så varmt som i går. Solen var imidlertid like brutal og jeg ble solbrent bak på høyre overarm. Solen steker nesten rett ovenfra. Overarmen er vanligvis i en vertikal posisjon, men når jeg går med staver beveger jeg armen mye bakover og da treffer solstrålene baksiden av armen. Underarmene får mye sol når vi går med staver. Vi har kjøpt overtrekksarmer som vi benytter når solen er på sitt verste så de har klart seg bra. Foruten ansiktet har vi ikke hatt en solstråle på kroppen på 8 – 9 måneder 

Målet var å gå ca 20 miles i dag. Da vi nærmet oss dette begynte vi å se etter en plass å telte. Det er ingen campingplasser nå. På appen vår kan vi se hvor det et mulig å telte. Vi fant en i et gammelt uttørket elveleie. Det var ikke store plassen, men det kunne nok være plass til en håndfull telt. Det var allerede to der da vi kom frem dit kl 17. En canadier og en fra Østerrike. Litt senere kom det to telt til med vandrere fra USA.

Inger plages fortsatt med gnagsårene hun fikk første dagen. Hun er tøff og står på og klager ikke, men de er til bekymring.
Til middag hadde vi pølser i tortillas med litt ost.