Restitusjonsdag og tilbake på trailen.
Det begynte å regne kl 23 i går kveld og det regnet helt til kl 08 i morres. I tillegg var det vind som rev hardt i teltet. Temperaturen har falt kraftig det siste døgnet og det var bare noen få varmegrader i morres. I løpet av dagen ble det ikke mer enn 6 grader. Butikkene som tidligere hadde dørene på vidt gap hadde nå dørene lukket og varme på inne. På FB kunne vi se bilder fra hikere som er 6-7 dager foran oss på trailen. De våknet opp til 20 cm nysnø! Det var meldt snø i lufta her også, men vi kunne ikke registre det.

Det er ikke tilfeldig at vi har gode dunsoveposer og vi frøs ikke i natt. Vi må regne med temperaturer under null grader i april og starten av mai. Det blir fortsatt kjølig et døgn før temperaturen stiger igjen.

I dag er siste restitusjonsdagen for Inger. Vi skal starte hikingen i morgen. Først må vi komme oss tilbake på trailen der vi forlot denne. I går kontaktet vi innehaveren av sportsbutikken. Han er som en edderkopp i hikermiljøet og har mange kontakter.
-Contact The Professor, svarte han da vi spurte han om hvordan vi skulle komme oss på trailen igjen.
-Send him a text. Here is his number.
Vi kontaktet The Professor, og joda, han kunne kjøre oss. Vi avtalte kl 16 i dag.

Han er ikke en professor. Det er trailnavnet hans. De alle fleste har eller får et trailnavn og etterhvert kjenner man personene bare med trailnavnet og ikke med det riktige navnet.
Jeg har trailnavnet Tree Dinners. Det er ikke et navn jeg har valgt selv. Det var en engelsk vandrer som ga meg det i Pyreneene i 2019 etter at jeg hadde spist tre middager på en dag.
Du får navnet ut fra noe du gjør, handlinger eller hvordan andre oppfatter deg. Inger har ikke fått trailnavn ennå.

Det er 170 km til vi er nær neste by. Vi vil imidlertid komme til et småsted, Werner Springs, med postkontor om noen dager. Vi sendte en pakke med mat dit slik at vi slipper å bære alt herfra.

Vi var en tur innom biblioteket i dag også. Der traff vi igjen Kess, fra Oregon, som vi første gang traff i San Diego.  Han er først i 20-årene og startet dagen før oss. Vi traff han igjen på trailen på dag 2 og så i Julian. Han har skadet foten og vært her i 4 dager. Han håper å komme tilbake på trailen om noen dager. En hyggelig og reflektert kar som tross sin unge alder hiker helt analogt. Han har ikke mobiltelefon med, bruker vanlige kart og har ikke digitalt fotoapparat, men bruker 35 mm filmrull. Han hadde en tykk bok hvor han skriver ned alt han opplevde på turen. Vi fortalte om naturen der vi bor i Nord-Norge, nordlyset, midnattsolen, mørketiden, hav, fjord og fjell, og han noterte. Du finner ikke mange slike folk lenger. Vi håper foten hans blir bra slik at han kommer seg på tilbake trailen igjen om kort tid. Han regnet med en til to dager til,  men det syntes jeg var vel optimistisk. Jeg håper jeg tar feil.

Det ble pizza på oss til lunch. Kald denne gangen, for det var rester fra i går. Ikke bare rester, det var faktisk halve pizzaen. Store og mektige pizzaer her, amerikansk selvfølgelig. I temperaturen vi har nå er det ingen problem å spise den 20 timer senere.

Vi er forundret over matvareprisene vi har sett. De er overraskende høye og tildels over norske priser. Et lite beger yoghurt koster 2,99 $. En halvliter Cola Koster 2,50. Ost er dyrere enn hjemme. Mørk sjokolade som vi pleier å kjøpe koster ikke under 3 $. Mat som Real Turmat koster fra 11 til 18 $. Et lite glass syltetøy 4 $.  Dollaren koster nå 9,2 så det er nesten 10-gangen. Nå har vi kun sett prisene prisene ute i distriktene og ikke hva de store kjedene har.

Kl 16 var vi klare til å bli kjørt ut på trailen igjen. Mens vi ventet på The Professor, som var 40 minutter sein, så vi andre hikere som også ble plukket opp og kjørt ut på trailen. Det er trailangeles som er svært behjelpelige her.

Professoren satte oss av ved Pedro Fages Monument. Derfra fikk vi to km vandring før vi traff PCT-trailen akkurat der vi forlot den for fire dager siden.
Vi spurte innehaveren av sportsbutikken hvor mye vi skulle betalte Professoren. -Betal det dere synes passer, men 10 $ er Ok, sa han.

Det blåste kraftig, regn i luften og 5 grader da vi forlot bilen. Vi hadde dunjakkene på oss og tok regnbuksene på for å holde varmen. Heldigvis ble det mindre vind da vi nærmet oss trailen og skyene ble lettere. Vi stoppet på første telplass på trailenn, på Mile 63,6. Det var 7 andre telt der da vi kom, men fikk en fin plass til vårt telt.

Inger kjenner fortsatt smerter i hælene når vi går nedover. Vi er spente på hvordan de neste dagene blir.