Miles 83,1 – 101,1
Det var meldt 6 grader i natt, men temperaturen kom nok ikke under 12 grader selv om det varklarvær. Det var varmt og vi lå med soveposene åpne. Jeg ble trøtt mens jeg skrev i går kveld og øyelokkene seg ned tidlig i skrivingen. Kl 04 tok jeg frem mobilen igjen og fullførte dagens logg. Inger ble vekket kl 05:10, men som vanlig ville hun ligge lenger. Vi spiste frokosten uten å kle på oss ekstra klær. Vi ligger med buksene på og ulltrøye og fleece med hette som vi kan ha over hodet. Vi liker ikke å ligge med bar hud i soveposen. Vi har mye solkrem og støv på kroppen og ønsker ikke å få dette i soveposen. Det er ikke mulig å vaske kroppen hver dag. Vi bruker våtservietter for å få bort det verste. Vi blir skitne og det har også et eget uttrykk. Hikertrash. You’ll all become hikertrash, er et uttrykk som brukes.
Litt støv og skitt er greit så lenge det ikke går utover hygienen. I Alpene og Pyreneene, hvor vi har hiket tidligere, har det vært mange flere vannposter, elver og bekker hvor vi kan vaske sokker og topper. Jeg er gled jeg har med meg tre par sokker og tre t-skjorter.

Vi var I gåingen kl 06:45. Det har vært sol fra skyfri himmel hver dag mens vi har vandret. Det virker som om at det er unntaket hvis det er overskyet, så det blir ikke til at jeg kommenterer sol fra skyfri himmel i loggen.
Vi pleier å gå til klokken nærmer seg 09 før vi tar første stopp. Da er solen kommet så høyt at det er blitt varmt og vi kan ta av oss mere klær og smøre oss inn med solkrem med faktor 50.

Dagens etappe var ensformig og ikke så interessant som gårdagens.
Det gikk stort sett svakt oppover i 13 km i åsen før vi krysset over til andre siden. Der forlot vi trailen og gikk ned en halv km til en grusvei hvor det var en WaterCache. Det er et sted hvor det er satt ut vann til hikere. På den 40 km lange strekningen vi er på nå er det ikke naturlig vann å finne så en WaterCache er kjærkommen. Vi var på langt nær tomme for vann, men jeg valgte å sette fra meg sekken og ta to litersflasker og gå ned til WaterCachen mens Inger ventet oppe på stien. Ved WaterCachen var det 4 hikere som fylte opp flaskene sine. Det sto to små paller med 1gallons vanndunker. Hvem som egentlig finansiert dette ut over at det er frivillige, vet jeg ikke. Det var en boks med skrulokk med penger i. En lapp fortalte at de frivillige setter pris på en donasjon. Reisekassen min var i sekken oppe ved stien, men heldigvis hadde jeg noen dollar i lommen slik at jeg fikk gitt mitt bidrag.

Det mest spennende i dag var de fire slangene vi så. To var faktisk mellom beina på oss da vi gikk på stien. En passerte rett fremfor oss, mens en nektet å flytte seg fra stien. Vi kastet sand på den for å få den til å flytte seg og etter en stund forlot den stien. Vi vet ikke hvilken type det er, men betrakter alle som farlige inntill vi får mer kunnskap om dem.

Det var overraskende få vandrere å se i dag. Vi hadde en god pause på vel en times tid i skyggen av en busk ved stien. Mens vi lå på duken var det kun en hiker som passerte.

Dagens mål var Berrel Spring Trailhead ved vei S22 på Miles 101,1 hvor det er en teltplass.
Der var det svakt rennende vann. Vi fikk vasket føttene I vann for første gang på turen. Det ble også vask av sokker, topper, shorts og noen andre plagg.
Teltplassen er stor og romslig og det er plass til mange telt. På plassen er det høye trær og området har friskt grønt gress. Nesten som en oase i forhold til det området vi har vandret gjennom. I kveld er det bare 5 telt her.