PCT dag 18, tirsdag 3. mai 2022.
Mile 250,2 – 268,6
Km 402,7 – 432,3
Vi lå like ved bekken og vi sovnet til klukkingen fra den i bakgrunnen og kvekkingen fra frosker som solister. Tenk at det finnes frosker her i dette golde landskapet. Det er bekken som holder liv i dem.

Inger ble vekket litt før fem, men hun gryntet bare. Kl 05 så jeg lys fra trailen. Der kom det tre hikere med hodelykter. Det var de tre ungdommene som teltet noen km nedenfor oss. De må jaggu ha vært tidlig oppe.

Inger kom seg opp etterhvert og vi var I gåingen kl 06. Vi gikk i en elvedal og flom hadde tatt deler av trailen på mange steder. Dette gjorde at vi ofte måtte lete for å finne gunstig led.

Elven, som nå bare var en bekk, gjorde at den trange elvedalbunnen var overraskende frodig. Skogbranner hadde imidlertid ført til at de fleste store trær var borte og nå var det kratt som var dominerende. Noen stedet sto det store forbrente trær igjen etter brannen.

Vi var forberedt på mange høydemeter i dag. Dalbunnen steg i ujevn takt oppover. Bekken gjorde at det var lett å finne vann til en avveksling.

Men alt har en ende. Bekken ble mindre og mindre og forsvant helt. Like før den forsvant var det siste vannhull. Neste naturlig vann vil være etter ca 40 km. Det vil kanskje være noen WaterCacher, det vil si vann som noen har satt ut til hikere, men dette er usikkert.

Ved sise vannhullet traff vi 6 ungdommer, bla. de som gikk forbi oss kl 05. Jeg kommenterte at de var tidlig oppe.
-Ja, svarte den ene, -alt for tidlig for nå er jeg trøtt.
Fordelen med å starte tidlig er at man kan få gå i kjølige temperaturer før varmen blir for merkbart. I dag var det ikke noe å tjene på det for trailen steg nå opp i høyden og der er det ikke så varmt. Det ble faktisk ikke mer enn 22 grader i dag.

Vi fylte opp vannflaskene våre og fortsatte før ungdommene kom seg i gåingen. Jeg bar 5 liter vann og sekken ble merkbart tyngre.

Dalen steg videre oppover og på kote 2400 kom vi jaggu inn i en barskog. Hjemme forsvinner skogen når vi kommer opp i høyden, men her er det omvendt. Til et visst nivå selvfølgelig. Grunnen til at skogen er i høyden her er at det er mer nedbør i høyden, kjøligere og ikke så mye tørke.

Ved kote 2600 flatet trailen ut på fjellryggene, og gikk så vekselvis ned og opp noen hundre høydemeter. Det unge paret holdt følge med oss i den forstand at når vi tok pauser passerte de oss, og når de tok pauser passerte vi dem.

Ut på ettermiddagen så vi ikke noe mer til dem. Vi hadde satt et sted med mulig WaterCache som dagens mål. Da vi kom dit var det flere dunker med vann det. Vi fylte kun det vi hadde behov for. Det er en god regel, -man tar ikke mer enn man trenger. Hvis man er grådig blir det ikke nok til alle.

Vi teltet like ved WaterCachen. Det ble en lang og tung dag med 1650 høydemeter og over 30 km. Humøret er ikke akkurat på topp på slutten av slike dager, men alt blir bra.