PCT dag 21, fredag 6. mai 2022.
Mile 289,9 – 305,9
Km 466,6 – 492,3
I natt ble det ikke frost og heller ikke kondens i teltet.
Inger ville sove lenger og vi sto ikke opp før 05:40.
Vi la oss ned for å sove da solen gikk ned I går kveld rundt kl 20.

Dagene blir langsomt lengre her sør. Solen står opp ett minutt tidligere hver dag og går ned et knapt minutt senere. Soloppgang er nå kl 05:53.
At Dagene blir lengre er ikke noe fordel for oss. Vi har behov for å hvile i den tiden solen er under horisonten. Det er gjerne for varmt til å legge seg til å sove i teltet hvis solen skinner på den. Ligger vi etter soloppgang mister vi den kjølige morgenen da det er gunstig å vandre.

Vi var i gåingen kvart på syv i dag. Trailen følger nå en dal hvor det etter hvert renner en liten elv som vokser, Holcomb Creek. En ny opplevelse her å vandre i en dal hvor det renner en elv.
Vi traff de første PCT-hikere etter vel en time. I går så vi jo ingen.

Vi forlot så denne dalen og gikk etter 14 km ned i en annen dal og der var det også en elv, Deep Creek. Navnet var passende for den var faktisk dyp flere steder der det var kulper. Det var en stor bro over elven og dalsidene var bratte. Fra broen kunne vi se fisker svømme i kulpen under broen.
Ved broen var det mulig å ta en avstikker ned til elven og det satt 5-6 PCT-hikere der og nøt hvile i skyggen av trærne som vokste i dalbunnen.

Jeg kjente på vannet i elva. Ikke noe sydenbadetemperatur akkurat. Jeg spurte om noen hadde badet. -Not yet, var svaret.
Jeg hater virkelig å bade i kaldt vann, men dette fristet faktisk litt og jeg bestemte meg for å ta et bad. Jeg kom jo fra kalde nord.
Alles øyne var rettet mot meg da jeg gikk mot vannet. Dette var ikke tid og sted til å nøle eller vise ubesluttsomhet. Hele nasjonens ære var avhengig av meg. Litt preget av øyeblikkets alvor gikk jeg, uvant til meg å være, med faste og bestemte skritt frem og stupte ut i vannet. Kaldt? -javist. Forfriskende? -utvilsom.
Det ble også vask av klær mens jeg først var uti elva.

Trailen fulgte så den bratte dalsiden videre nedover dalen. I dalbunnen under oss kunne vi se elven danne mange flotte kulper med hvite strender. Det var for bratt til å komme seg ned dit.

Etter 26 km kom vi til en liten sideelv. Det var akkurat plass til et telt der og vi bestemte oss for å telte der selv om det var lenge til solen gikk ned. Det ble god tid og anledning til å vaske både klær og kropp.