Mile 323,6 – 347,2
Km 520,7 – 558,8
Vi teltet like ved foten av nordre dam til Siverwood Lake. For første gang på vandringen våknet vi opp til overskyet vær. Vi var på trailen igjen halv syv. Det kom skyer med vinden fra sør. Fjellkjeden vi følger går nå øst-vest. Vi har gått langs denne siden Big Bear og skal følge denne videre flere dager til vi kommer nord for Los Angeles. Nord for denne fjellryggen ligger Mojaveørkenen.
Når tåka blir presset over fjellkjeden forsvinner den når den kommer på Mojave-side.

Ved Silverwood Lake ligger det både kraft- og pumpestasjoner, og magasinet var fullt.
Det blåste kraftig ved sjøen og det var faktisk yr i lufta fra tåka som kom med vinden. n.
Vi fylte vannflaskene i østenden av laken, i West Fork Majave River som nå bare var en bekk.
Så bar det oppover og inn i tåka. Det ble straks kaldere og vinden gjorde det enda kaldere. Temperaturen var kun 8 grader. Stor forskjell fra i går da vi hadde 30 grader. Faktisk var det bedre å ha 8 grader og tåke når vi skulle ta stigningen enn 30 og stekende sol. Det var ikke mye utsikt før det begynte å gå nedover mot Cajon Pass.

Cajon Pass er ett av to pass over fjellkjeden når man kjører østover fra LA. Her får også jernbanen. Vi så frem til å komme dit for der er det bensinstasjon hvor vi kan handle litt, og ikke minst; der er Mc Donald’s. Fet og kaloririk mat skriker kroppen etter.
På vei ned fra fjellet kunne vi høre de karakteristiske fløytingen fra togene. Så hørte vi etter hvert suset av biltrafikken.

Vel nede ved veien, det var fire felter i hvert retning, var støyen nesten uholdelig når man har vært ute i naturen i lang tid.
Der stien treffer veien sto det et skilt: «Trail-magic ahead.» Like bortenfor sto det en bil hvor en tidligere PCT-hiker hadde Trail-magic. Hyggelig overraskelse. Det var drikke og frukt. Han kunne faktisk også steke burgere, vegetar riktignok. Det var også mulighet å lade telefoner. Han viste hva behovet var.
Dessverre var han uheldig med været. Det var kaldt og det blåste fælt. Vi takket ja til et eple og noe å drikke. Vi skulle jo på Mc Donald’s som lå 400 meter bortenfor. Da vi kom dit fikk vi en skuffelse. Den var delvis stengt pga ombygging. Det var kun Drive Thru-delen som var åpen. Det var ikke mulig å komme inn å sette seg ned på en stol. Ergerlig. Vi fikk da bestilt og levert mat og satte oss på en plen sammen med andre PCT-hikere. Det var så kjølig at vi måtte ha fleece og dunjakke på oss.

Etter en god pause, hvor vi også handlet litt på bensinstasjonen, ga vi oss i vandring igjen. Vi skulle ikke gå så langt før vi teltet. Jernbanelinjenene gikk like ved og en trasé krysset vi under og en annen trasé krysset vi rett over sporene. Vi var spente på om det kom tog, for da har vi måtte vente lenge. Da vi spiste observerte jeg togene. De var lange. Svært lange. Jeg talte 110 vogner med containere. De fleste vognene hadde to containere høyden. De tre lokomotivene i front peste, tutet og slet opp passet og hastigheten var sikkert ikke mer enn 20 km/t.

Vi krysset uten at det kom tog, men 5 minutter etter vi krysset kom første tog.

Da vi kom til den planlagte teltplassen syntes vi ikke den var så tiltalende. Vi besluttet å gå 7 km videre til neste teltplass. Der var det fire andre telt da vi ankom i syvtiden
Det ble en lang dag, men det er ikke tvil om at det er lettere å gå i temperaturer mellom 10 – 15 grader enn 25 – 30 grader. Vi gikk totalt 38,5 km og 1150 høydemeter.