PCT dag 30, søndag 15. mai 2022.
Restitusjonsdag.
Da vi la oss i går kveld var det ca 15 PCT-hikere som teltet her. Da vi sto opp var alle forsvunnet. De var ute på trailen igjen. De tidligste sto opp kl 03. Det gjelder å få gjort unna flest mulig km før det blir for varmt. Det ble godt over 30 grader i dag.

I løpet av dagen kom det flere hikere inn fra trailen. Vi traff igjen Gry fra Norge, Paul fra UK og flere vi ikke husket navnene på, men som vi har truffet tidligere. Alle disse fortsatte i løpet av dagen da den verste heten ga seg.
Vi traff også igjen Andrew, kompisen til Kess. Vi traff dem første gang i San Diego mens vi ventet på bussen til Campo. Begge var flotte ungdomer. Vi traff Kess igjen i Julian. Han hadde da skadet foten, men var optimistisk. Jeg spurte Andrew hvordan det gikk med Kess, og han svarte at han hadde reist hjem. Det var synd å høre, men ikke overraskende. Jeg sa det til Inger da vi forlot Julian at jeg tror ikke han kommer tilbake på trailen igjen selv om han var optimistisk.

Det er utrolig mange som sliter man skader. De kjemper seg frem til tross for smertene i håp om at det skal gå over. Og de har fortsatt fem måneder igjen å gå. Det går som regel ikke bra. Derfor tok vi den tiden det måtte ta da Inger fikk disse store gnagsårene i starten. Vi tar også kneskaden alvorlig og vil ta den tiden det tar før vi er tilbake på trailen igjen. Det er i alle fall intensjonen vår. Så får vi se hvor utålmodige vi blir, for det er ikke morro å sitte her og se alle andre stikke ut på trailen igjen.

Til tross for utålmodighet har vi slappet godt av i dag. Campingplassen ligger i et ørkenlandskap, men selve campingplassen er nesten som en oase. Det er store flotte trær her som gir god skygge. Vi har teltet under skyggen fra et av disse og har benk og bord like ved. I tillegg er det to lenestoler ved bordet. Vi har sittet i disse stolene i skyggen hele dagen og småduppet, bare avbrutt av turer for vask av klær og kjøp av drikke samt wc. Skikkelig pensjonistliv på campingplassen og rake motsetningen av det livet vi har levd den siste måneden.

Litt hikerbegreper.
Vi treffer tre typer hikere på trailen.
Den ene typen er dagshikere. De er på dagstur og du ser straks på oppakningen at de ikke er på langtur. Disse ser vi oftest i helgene og nært tettstedene.

Så har vi Section-hikere. Disse hiker en del, en seksjon, av PCT. De hiker typisk PCT over flere år og deler den opp i seksjoner. Det er slik Inger og jeg gjør med vår Norge på langs på ski.

Så har du Thru-Hikere. Det er de som hiker hele PCT fra grensen til Mexico til grensen til Canada. Thruhike brukes som begrep for de som hiker gjennom en trail fra ende til ende i en operasjon.

Andre begrepet som brukes på trailen er Zero. Det er en dag man ikke hiker. Man har zero miles den dagen. Det er gjerne hviledager eller dager hvor man drar fra trailen og gjør proviantering, resupply.
Vi har hatt 4 Zeros i Julian og 2 i LA.

Så har vi Nero. Det er nesten en Zero. Det er en dag man bare hiker noen få miles. Det er typisk dager man hiker noen km for så å komme til et tettsted/by hvor man tilbringer resten av dagen.
Vi har hatt 1 Nero i Idyllwild og 1 i LA.