PCT dag 32, tirsdag 17. mai 2022.
Mile 444 til 460,6
Km 715 til  741,2
I dag er vi tilbake på trailen og har vårt eget 17.-maitog, riktignok uten flagg og musikk.
Vi var litt i tvil om vi skulle starte gåingen i dag eller vente en dag til, men Inger mente at hun ville være klar i dag så slik ble det.
Vi var i gåingen kl 06. Det var nær 500 høydemeter stigning i starten og vi ønsket å få de unnagjort tidlig på dagen mens det ennå var kjølig. Det har vært over 30 grader alle dagene vi har vært på campingen.
Vi ønsket også å ta det rolig slik ar kneet ikke fikk for mye belastning.

Dagens første mål var Agua Dulce etter 17 km vandring. Like før vi kom dit passerte vi gjennom Vasquez Rocks. Der er det spesielle fjellformasjoner og området var vært brukt som lokasjon i utallige Hollywoodfilmer. Bergformasjonene er også interessant ut fra et geologisk synspunkt.

Da vi kom til Agua Dulce var planen å spise lunsj samt vurdere hvordan kneet til Inger hadde taklet vandringen. Etter en god lunsj på en meksikansk kafé på vår nasjonaldag, og to timers hvile mente Inger seg klar til å gå videre. Vi gikk 6 km til det første stedet det var mulig å telte. Vi tok en god pause der hvor vi begge duppet av i skyggen av et av de få trærne vi passerte i dag. Mens vi lå der passerte de to yngre menn som misunnelig kommenterte at vi hadde funnet en mye bedre hvileplass enn de hadde. Klokken var bare 4 og vi bestemte oss for å gå videre til neste teltplass. Vi hadde nå en vel 500 høydemeter stigning fremfor oss og halveis oppe i den skulle det være mulig å telte.

Det var ingen andre der da vi kom, og vi fikk akkurat plass til vårt tremannstelt på den største flate plassen. Mens vi spise kom det to tyske damer med hvert sitt enmannstelt. Litt senere kom også Bent Hansen fra Canada som vi traff første gang like etter Julian.

Vi fikk en fin aften i fjellsiden med god utsikt over dalene nedenfor oss.
Dette er vel første 17-mai vi har hatt hvor vi ikke har hatt norske flagg.

En liten digresjon til slutt. Ruby, kona til Mad Hermit som kjørte oss til og fra Acton i går, kom fra Wisconsin tror jeg det var. Der var det mange norskettede, og et miljø sterk preget av norske tradisjoner. Hun kjente godt til 17-mai og kunne si det på norsk. Hun kjente også til lutefisk og diverse andre norske retter og tradisjoner.

Det ble en utradisjonelle 17-mai på oss, men godt vær, det hadde vi med 29 grader og sol.