Mile 590 til 608,9

Km 949,5 til 979,9

Det er varme dager med temperaturer på 30-tallet. Vi var i gåingen kl 06:30 og allerede kl 07 var det 25 grader. Vi håpet at det skulle være litt vind i dag slik at vi fikk litt avkjøling, men vinden uteble. Selv vindmøllene sto i ro som om rotorbladene var smeltet fast i heten. De var ikke lenger det blikkfanget de ellers var.
Vi fylte 6,5 liter vann i går ettermiddag. Da vi startet å gå i dag hadde vi knappe 2,5 liter igjen. Vi var svært tørste i går kveld og natt, men jeg turte ikke drikke meg utørst.

Det ble ikke mye morrapiss og det vesle som kom var gult som appelsinjuice, uten fruktkjøtt.
Vi startet derfor dagen med kropper som var i underskudd på vann. Neste vannpost er etter 19,5 km og 880 høydemeter. Det blir hard rasjonering på vannet selv om det er over 30 grader og solen steker fra skyfri himmel. Jeg har aldri noen gang vært så tørst før som jeg har vært det siste døgnet. Siste vannslurken tok jeg to km før vannposten.
Da vi kom frem til vannposten kl 12:30 var det ca 15 hikere der. Det var fin skygge under trærne og noen satt og andre lå og sov i skyggen.
Vi fylte opp flaskene våre, brettet ut duken i skyggen og la oss ned og drakk. Vi drakk to liter hver på kort tid uten å ville pisse. Endelig kjente vi at tørsten forsvant og den ekle følelsen og belegget i munnen forsvant også.
Heten var nå på sitt varmeste og vi hadde ingen intensjoner om å fortsette vandringen ennå. Vi lå der i tre timer. Det er utrolig hvor fort tiden går når man har pauser.
Da klokken hadde passet halv fire, og den verste heten var på retur, gjorde vi oss klare til å gå videre. Da hører vi hårde fortrinn som nærmer seg hurtig. Så kommer det en hiker i god fart. Han hilser ikke slik man vanligvis gjør, det eneste han sier er -Hvor er vannet? Han var tydeligvis gått tom og var dehydrert.
Selv om klokken var passert halv fire var det fortsatt 32 grader, men solen stekte ikke så kraftig lenger.

Mens vi gikk kom vi til i «lommer» på 10-15 meter hvor det var skikkelig varmt. Det var som å gå inn i ei badstue.
Andre steder kunne det komme et vinddrag med kjølig luft. Den innhalerte vi begjærlig og vi kunne kjenne den kjølige luften ut i de ytterste bronkiene i lungene. Vi rekker å trekke pusten slik to, kanskje tre ganger. Så var øyeblikket over.
Fra vannposten vi hvilte ved var det 11 km til neste vannpost. Vi hadde likevel fylt opp 6,5 liter vann. Det kunne hende vi teltet før vi nådde denne. Nå gikk vi heldigvis i skog hvor vi fikk litt skygge for solen og den lange hvilen hadde gjort bena friske igjen. De siste kilometerne av vandringen gikk gjennom flott Californsk furuskog.
Vi gikk til vi nådde vannposten og slo leir der.