Mile 608,9 til 627,5
Km 979,9 til 1009,9

Det var kaldt, kun 6 grader, da vi våknet i morres. Sist vi så en værmelding skulle heten gi seg om noen dager.
Etter å ha vasket sokker i vannkilden var vi i gåingen kvart på syv. Det var fortsatt kjølig. Vi fikk en stigning fra starten av og mens vi gikk denne kjente vi at temperaturen var høyere når vi kom opp i terrenget, og håpet om en kjøligere dag forsvant fort.
Det var 12 km til en WaterCache såvi hadde bare ca 4 liter vann med oss.

Vi tok en kort pause etter 5 km. Vi hadde nå gått i fin spredd furuskog i høyden, men etter pausen gikk det nedover og terrenget skiftet dramatisk. Det ble nå ørkenlandskap uten trær og skygge.
Ved WaterCachen var det 60 5-gallon dunker med vann. Det var også to små plastkasser med noe potet-chips og små poser med fiken og dadler, samt litt kjeks.
Vi tok en pause der i skyggen av duken vår som vi festet i en kaktus.

Det var nå ca tre mil til neste vannpost og den rekker vi ikke i dag. Vi måtte derfor ha med vann for resten av dagen, overnatting og i morgen formiddag. Vi fylte opp 7,5 liter og håpet det var nok.

Like før vi forlot vannposten kom det en sveitser. Det viste seg å være den hikeren som kom i full fart inn på vannposten i går. Han bekreftet at han gikk tom for vann da og det var en forferdelig opplevelse i heten.

Det var over 30 grader og ikke et vindpust da vi fortsatte vandringen i dette ugjestmilde landskapet. Det var ingen trær, kun noe kratt og kaktuser.

Etter 18 km ser vi et furutre litt nedenfor stien. Der fant vi skygge og kunne ligge i to timer under den verste heten. Solen sto nå rett over oss på himmelen og vi lå som to lange pakker under et stort juletre.
Da vi krøp frem fra treet kjente vi heten fra solen og den oppvarmede bakken.

Så bar det ut på ørkenvandring igjen. Det var ingen morsom opplevelse. De siste timene av dagens vandring var underlaget løs sand av typen vi finner på sandstrand. Det er svært tungt å gå på dette, særlig i stigninger.

Det gikk hardt ut over vannbeholdningen. Vi drakk, men pisset ikke. Når vi har vandret rundt Middelhavet har vi gjerne vært våte av svette i den fuktigere luften der. Her i ørkenen fordamper svetten med en gang i den tørre luften. Den eneste plassen vi er våte av svette er der kroppen er i kontakt med sekken.

På kvelden begynte vi å lete etter teltplass. Det var ikke enkelt å finne. Vi kom nå opp på et høydedrag og der var det vind.
Det var ikke nå vi hadde behov for den når temperaturen var sunket til 25 grader og solen var i ferd med å gå ned. Den skulle vi hatt tidligere på dagen.

Vi kom opp på en rygg. Det blåste mye, men så oppdaget vi et tre der det var flatt og kanskje litt le. Da vi kom frem lå Captain Planet og Patrick under det. De skulle cowboycampe.De tilbød å flytte seg slik at vi kunne slå opp teltet der. Svært generøst gjort. Vi syntes det var for galt og takket høflig nei.
Det var imidlertid en flekk like ved stien hvor vi slo opp teltet. Det var trangt og vi kunne bare benytte den ene inngangen på teltet.
Vi hadde nå bare 2,5 liter vann igjen så det ble ikke middag på oss. Vannet må vi ha i frem til i morgen formiddag.