Mile 646,6 til 659,7
Km 1040 til 1061,7Det var en kjølig morgen som ga håp om at det ikke ble en så varm dag. Da vi startet å gå halv syv var det 9 grader.Dagens første mål var Walker Pass på Hwy 178. Der skulle vi til Lake Isabella som ligger vel 4 mil mot vest. Vi må proviantere for de neste tre dagene.

Fra der vi teltet var det 9 km ned til Walker Pass og vi var ved veien kvart over 8. Der var det også en WaterCache. Det var flere hikere der. Noen skulle videre uten å proviantere.Mens vi sto der kom det en bil som satte av noen hikere. Sjåføren Mary, en sort dame, spurte om vi trengte skyss. Vi svarte ja takk. Hun skulle plukke opp en hiker til slik at vi ble tre hikere. Hun ville ha $10 i donasjon fra hver hiker noe vi aksepterte selv om det da ikke ble noe donasjon når man ber om penger.Da hun kjørte kjørte hun mot øst. Det viste seg at hun skulle til Ridgecrest, en ørkenby 35 km mot øst. Det spilte ingen rolle for oss. Det beste var at hun sa at hun kunne kjøre oss tilbake på trailen senere hvis vi ønsket.Den tredje hikeren i bilen var Lite-5th fra Wisconsin. Vi hadde ikke truffet henne tidligere.

Vi presenterte oss for hverandre og da Inger sa hva hun het utbrøt hun; OMG, you’re Homeless. I’ve heard of you.
Det snakkes om hikere mellom hikere.

Mary satte oss av ved anbefalt spisested og vi tre hikere gikk inn for et kraftig måltid. Vi hadde det svært trivelig der. Vi fikk også litt mer strøm på telefonene, samt at vi fikk vasket sokker. Jeg glemte neste å nevne at vi også vasket hendene og ansiktet i vann for første gang på fem dager.Etter bespisning og hyggelig prat gikk vi en knapp km til Wal-Mart for proviantering.

Da vi var ferdige der var klokken 12 og det var nærmere 30 grader ute. Vi ønsket ikke å dra tilbake på trailen riktig ennå så vi gikk for å finne et spisested vi kunne sitte.Utenfor Wal-Mart treffer vi igjen Litle-5th og en annen hiker. De ventet på Mary. De skulle hjem til henne. Lille-5th skulle overnatte der og den andre hikeren skulle bli kjørt tilbake på trailen klokken halv tre. Det ble ikke spisested på oss, vi ble også med hjem til Mary. Supert altså.

Kl halv tre ble vi kjørt tilbake på trailen. Det var da begynt å blåse kraftig. På veien så vi en bil med campingvogn hvor vognen var blitt tatt av vinden og lå veltet mens bilen var snudd 180 grader. Vi stoppet og ytet assistanse. Etter hvert kom Sheriffen og overtok.

Ved Walker Pass blåste det også kraftig. Vi tanket opp vann for det er ca tre mil til neste vannpost. Jeg hadde 8,5 liter vann og brus i sekken. Vi hadde også proviantert, så sekken min var godt over en tredjedel av kroppsvekten min. Inger sin var også tyngre enn vanlig.Kvart på fire startet vi vandringen opp fra passet. Det var en laaang stigning. Vi hadde en pause ved en teltplass da vi hadde tatt 500 høydemeter. Der vurderte vi å telte, men vi valgte å gå videre oppover. Det skulle vi ikke ha gjort. Det var nå vanskelig å finne teltplass og det ble forferdelige vindkast.

Vi tok hele stigning på 920 høydemeter og lette etter sted å telte. Vi var forberedt på å cowboycampe I vinden. Plutselig så vi en flat flekk bak en busk. Det var litt ly der og vi vurderte om vi skulle ta sjansen på telt eller cowboycampe. Vi valgte teltet. Jeg bardunerte det etter beste evne. Jeg fant store steiner og la på pluggene.Det er usikkert om teltet vil stå gjennom natten. Vi har sekkene delvis pakket og sko og utstyr klart til å kunne gå ut hvis noe skulle skje. Jeg har aldri noen sinne opplevd slike vindkast. Inger holdt på å bli blåst av stien i et bratt parti.Vinden river og sliter noe alderles forferdelig i teltet. Det blåses fin sand inn i teltet og vi har duken over soveposene og sekkene som beskyttelse.

Jeg er svært spent på hvordan natten blir. Hvis teltet står uten at jeg må ut i løpet natten er det utrolig.