Mile 698,3 til 702,2
Km 1123,8 til 1130,1

Det var 3 kuldegrader da jeg vekket Inger kl 06 i morges. Vi spiste frokosten mens vi forsatt var i soveposene. Frokosten var som vanlig en pose oatmeals og litt granola i en kopp. Så tilsetter vi vann, som i dag var nesten på frysepunktet.

I dag er det en merkedag for oss. Ikke bare for at vi passerer 700 miles, men vi kommer til Kennedy Meadows. Vi har kun 7,5 km å vandre til vi kommer dit.

PCT er delt opp i fem seksjoner. Den første, The Dessert, ørkenen, ender nettopp i Kennedy Meadows. Alle PCT-hikere, vi inkludert, ser frem til komme hit. Vi er alle lei av ørkenlandskap etter en og en halv måneds vandring. Nå er vi klare for neste seksjon som er The Sierra. Der kommer de virkelige fjellene, de snødekte passene, elvene og vi slipper ørkensanden og det etterhvert kjedelige landskapet. Nå får vi fjell i blikket.
Det blir selvfølgelig andre og nye utfordringer, men det er vi klare for. Tror vi.

I Sierra Nevada ligger National Forester og National Parks på rekke og rad. Kennedy Meadows er porten fra sør til Sierra Nevada. Det er også det meste berømte PCT stedet. De aller fleste hikere tar en eller flere hviledager her. Det er et eget miljø som strekker seg tilbake til hippie-tiden.

Kennedy Meadows er ikke en by. Det er egentlig ikke et sted engang. Det er en butikk, General Store. 6 km lenger øst er det et serveringssted og en sesong-butikk med utstyr til hikere. Det er det. Det går ikke strømkabler hit og ikke er det mobildekning.

General Store er det berømte stedet. Der er det også servering på en terrasse. Musikken som spilles er 70-talls musikk. Alle hikere som kommer dit blir ønsket velkommen med klapping og høye jubelrop. En flott velkomst.

Vi hadde en kort vandring i dag og fikk vår velkomst kl 09. Da vi kom på terrassen møtte vi flere av de hikerne vi kjente. Det et som å møte gamle gode venner selv om vi bare har kjent dem i kort tid. Vi er i samme boble. Vi har hatt de samme utfordringene, vi har kjempet de samme kampene mot naturen. Vi har hatt de samme lidelsene, skadene og smertene. Vi har hjulpet hverandre og forstår hverandre. Vi står i dette, og kun dette i 24/7. Det er som om verden utenfor ikke eksisterer i hodene våre. Dette blir det vennskap og samhold av. Det må oppleves for å forstå det fullt ut. Vi har hørt om det, nå vet vi det. Vi er en del av det.

Etter flere timer på terrassen var vi klare for proviantering for de neste 7 dagene og kanskje litt nytt utstyr. Butikkene vet hva hikerne har behov for. Inger kjøpe seg nye sko. Jeg kjøpte nye og sterkere teltplugger.
Vi fikk også transport til butikken og spisestedet som lå 6 km lenger øst.

Når vi skal inn i Sierra må vi ha en bearcannister. Det er en boks som maten skal oppbevares i slik at de ville bjørnene ikke får tilgang til den. På den ene butikken var det mulig å leie slike i stedet for å kjøpe. Dette benyttet vi oss av.

Vi spiste en god middag før vi returnere til General Store. Der traff vi flere kjente som var kommet i løpet av dagen. Vi fikk både gode og dårlige nyheter om andre hikere. Captain Planet, som alltid var så hyggelig og hjelpsom, skadet foten sin for noen dager siden og måtte reise hjem. Jeg overhørte også en telefonsamtale fra en myndighetsperson om en hiker som omkom nord i Sierra. Det var ennå ikke offentliggjort.

Jeg skulle fornye mitt amerikanske telefonabonnement. Jeg må betale på forskudd pr måned. Jeg har prøvd tidligere uten å få det til. På General Store var det WiFi og jeg prøvde igjen uten hell. Jeg chattet med selskapet og det viste seg at jeg må betale med et amerikansk kredittkort. Da er vi i en knipe. Da tilbyr Little-5th seg å bruke hennes kredittkort uten at vi avklarte hvordan hun skulle få penger fra meg. Snakk om hjelpsomhet. Hun reddet dagen.
Jeg fikk senere på ettermiddagen overført $130 til henne via Revolut. Jeg er glad vi opprettet denne kontoen før vi reiste hjemmefra. Det gjør internasjonale overføringer mye enklere enn å bruke en norsk bank.

Det er ingen mobildekning i det området vi er i. Jeg er usikker på hvordan dekningen vil være i Sierra.

Jeg kunne ha berettet mye mer om den knappe dagen vi har hatt her, men nøyer meg med dette.

I morgen skal vi ut på trailen igjen.
Sierra, here we come!