PCT dag 47, onsdag 1. juni 2022.

Mile 702,2 til 716,4
Km 1130,1 til 1153,0
Kennedy Meadows.

Det var 60 – 70 telt på campingen ved General Store på Kennedy Meadows. Fasilitetene var dårlige, men så kostet det ikke noe å campe heller. Vi hadde planlagt å dusje i går, men de to dusjene var dårlige og det var ikke ordentlig varmt vann.

Da vi pakket utstyret i går kveld oppdaget vi at vi manglet dopapir. Det var bare noen få tørk igjen på rullen. Butikken var stengt da vi oppdaget det. Vi hadde planlagt å starte gåingen ca kl 08, men nå vi må vente til butikken åpner kl 09.

Vi pakket sekkene og var på terrassen kvart over syv. Vi skulle kjøpte frokost. Jeg kjøpte pannekakefrokost. Den besto av to pannekaker, en burger, potetkake og litt omelett. Det var påfyll av pannekaker etter hvert. Dette er amerikanske pannekaker, ikke slike tynne norske kaker. Jeg fikk totalt fire pannekaker. Inger kjøpe sandwich.
Vi spiste sammen med Bent og noen andre.

Butikken åpnet ikke før 09:10 og det var kø utenfor. Vi kjøpte en rull dopapir og var i gåingen kl halv ti.

Etter fire km møtte vi en representant for PCT. Han skulle sjekke om vi hadde Permit, samt at han stemplet på dem og skrev datoen når vi gikk inn i Sierra. Vi må ha Permit på papir. Vi får det som pdf-dokument, men det holder ikke å vise det digitale dokumentet. Her kreves det papir, og det er ikke enkelt å oppbevare det i sekken i 6 måneder. Vakten sjekket også om vi hadde bearcannister til å ha maten i.

Selv om vi nå er i Sierra Nevada er vi ikke kommet opp i fjellene ennå. Etter 8 km treffer en skikkelig elv og der får vi kaldt vann og vi skyller også noen klær. Vi kan ikke bruke såpe når vi vasker i elvene. Det blir skylling av klær, men vi har mest ull så det går greit. Jeg bruker også underbukser av ull. Ikke av den tykke typen, men tynne fra Icebreaker.

Vi tok stadig høydemeter og kom etter hvert inn i områder hvor det hadde vært skogbrann. Vi hadde tunge sekker. Vi veide dem på morgenen. Min var 45 pound med 1,5 liter vann, men da hadde jeg fortsatt ikke fått alt utstyret i den. Den veier da vel en tredjedel av kroppsvekten min. Jeg liker ikke å gå med så tungt sekk. Vi har med mat for 7 dager. Ingers sekk veier knappe 20% av kroppsvekten hennes.

Vi har gått ned noen få kg på turen, men ikke faretruende mye. Vi har hørt om de som har gått ned 15-20 kg.

Det er verst for de som pleier å være på treningssentre og løftet vekter for å få muskler på overkroppen. Disse musklene blir ikke brukt nå, og muskler som ikke brukes på en og en halv måned, ja de forsvinner. De har brukt mye energi på å opparbeide disse musklene og nå er de borte. De blir fortvilte når de ser at de hardt opparbeidede musklene er borte og kroppen ikke lenger er så atletisk. Jeg kan ikke annet enn å le.

Det ble en tung dag. Vi startet relativt sent og fikk 850 høydemeter med tunge sekker. Egentlig burde vi ha hatt en ordentlig hviledag i Kennedy Meadows. Vi hadde nesten en dag, men vi for fra det ene til det andre, sto i kø og satt på benker. Det ble ikke ordentlig hvile og Inger hadde ikke lyst på en til slik dag.

Kroppene våre føltes tunge så det ble flere pauser. Etter 23 km kom vi til elva South Fork Kern River. Der var det flere som teltet. De beste plassene var tatt, men vi fant en ok plass under ei furu.

Inger vasket håret i elva, mens jeg tok en ordentlig kroppsvask. Elven var ikke dyp nok til å svømme, men man kunne sitte og ligge i den. Temperaturen var behagelig. Det var riktig idyllisk der.
Vi satte de bjørnesikkre matbeholderne bortenfor teltet før vi krøp til køys.