Mile 767 til 770,3
Km 1234,3 til 1239,7
Bestigning Mount Withney.

Vi bestemte oss for å bestige Mount Withney i dag og var på stien kl halv seks. Det var delvis skyet og toppen lå gjemt i tåke.

Det er 12,5 km og 1200 høydemeter opp til toppen som er 4419 moh. Høydemeterne er imidlertid svært tunge i den tynne lufta.
De første 5 km til vi passerte Guitar Lake gikk i fin svak stigning og naturen var flott.
Etter Guitar Lake begynte den virkelige stigning. Fjellsiden var bratt og stien slynget seg opp. Da vi sto nede ved Laken trodde vi ikke det var mulig å ha en sti i den bratte fjellsiden.

På vi opp møtte vi flere hikere som var på vei ned. De hadde gått opp ved midnatt for å se soloppgangen kvart på seks, men da var det tåke der så de fikk ikke sett noe sol.
Men det hadde vært kaldt med sur vind.

Vi går med dagsturoppakning. Vi har alle klærne med oss. Jeg har all oppakningen i min sekk slik at Inger kan gå uten sekk. De er deilig å kunne gå med kun dagstursekk.
Det blåste etterhvert surt og vi tok på oss ullvotter med vindvotter utenpå. Temperaturen lå rundt frysepunktet.

På kote 4100 var stien på toppen av fjellsiden og dreide nordover mot toppen. Det var mange flotte fjellformasjoner langs stien og utsikten var upåklagelig.

Vi merket godt den tynne luften. Jeg tok bilder og filmet på vei opp. Inger kom da et stykke fremfor meg på stien. Etter 4 – 5 kjappe steg må jeg hive etter pusten. Den slår deg neste i bakken. Man merker selv et på kraftige steg der stien var ekstra bratt. Det er første gang vi vandrer i slik høyde.
Vi så flere vandrere som delvis satt og lå og bare gispet etter luft.

Etter fem timers vandring sto vi på toppen. Det var til vår overraskelse nesten vindstille der.
Det ble selvfølgelig fotografering og nyting av utsikten. Nå var det nesten skyfritt.

Da vi skulle spise dukket det opp en liten fugl som virket svært tam. Den satte seg på fingren til Inger og ville ha mat.

På vei ned stoppet vi for å spise ved Guitar Lake. Vi satt ved den lille elven som rant inn i Laken. Plutselig ser jeg fisker som spreller i den grunne elven. Jeg klarer å ta en med hendene, men den var så sleip at den glapp ut av hendene igjen.

Vi var nede ved teltplassen kvart på tre. Vi var begge slitne og la oss i teltet for å slappe av. Jeg var glad vi hadde teltet i skyggen av ei furu.

Vi lå der I knappe en og en halv time. Da var det tid for å ta ned teltet og pakke sekkene for å få tatt noen km før det ble kveld. I morgen skal vi over Forrester Pass på 4000 moh. Det er snø på nordsiden. Snøen er frosen på morgenen og råtten på ettermiddagen. Vi bør være det i 12-tiden.

Vi gikk 7 km før vi slo leir ved en elv, Wallace Creek. Der fikk vi vårt første møte med Sierra-myggen. Det ble vask av føtter og sokker i elva mens vi sloss mot myggen.

Vi er nå i bjørneland, og all maten og søppel er i disse plastbeholderne som er konstruert slik at bjørnene, de som går på alle fire, ikke klarer å åpne dem.
Beholderne setter vi et stykke bortenfor teltet.
Vi telter 3175 moh.