Mile 793,5
Km 1277

Vi spiste frokost på motellet i Bishop før vi gikk til bussholdeplassen kl 06:40. Vi gikk sammen med Bent. Det var allerede 10 personer, alle PCT-hikere, der da vi ankom. Bussen skulle gå 07:00. Etterhvert kom det flere hikere. Da bussen kom så vi at det kun var en minibuss med 20 seter. Det var 22 hikere med store sekker prøvde å få plass. To jenter måtte sitte i midtgangen.

Etter en time kom vi til Indepenence hvor alle forlot bussen. Det var ikke offentlig transport videre opp Onion Valley hvor vi skulle. De fleste skulle prøve å haike. Bent hadde bestilt transport for tre personer, han og oss. Det ble tilsammen 8 hikere i Transitten.
Vel oppe ved Trailheaden var det heldigvis ikke så varmt som nede i dalen.
Vi hadde nå en 800 høydemeter stigning opp til Kearsarge Pass. Derfra var det 4,5 km til vi kom inn på PCT-trailen. Stigningen opp til Kearsarge Pass var hard, men ikke så tungt som vi fryktet.
PCT-trailen steg så opp til Glen Pass. Nå var vi litt slitne i beina og sekkene hadde gjort skuldrene ømme, så denne stigningen føltes svært tung. Vi hadde flere små pauser på vei opp.

På sørsiden av passet, den veien vi kom opp, var det snøfritt. På nordsiden, som vi skulle ned, var det flere store partier med bløt snø. Jeg trådde plutselig foten langt ned i den råtne snøen og traff en stein i leggen. Det ble heldigvis bare et skrubbsår, men det kunne fort gått verre.

Vi fortsatte ned til Middle Rae Lake der det var en teltplass hvor det var plass til mange telt. Det var også en Bear Box der. Det er et metallskap hvor man kan sette inn mat for natten slik at bjørnene ikke får tak i den. Vi har ikke mat og søppel inne i teltet på natten. Vi har bearcannister, men vi får ikke plass til all maten i den på starten av denne etappen.

Ved Rae Lake var det riktig idyllisk med furuskog, flotte vann hvor vi så fisker svømme, og det hele var omkranset av høye lyse fjell hvor det fortsatt lå noen snøpartier.

Det ble ikke så mange km på PCT-trailen. Vi brukte jo over halve dagen og tok 1000 høydemeter før vi var tilbake på trailen. Det var da ikke så mye krutt igjen i beina til å ta Glen Pass.