Mile 793,5 til 811,3
Km 1277 til 1305,6

Vi våknet opp med litt dugg på innsiden av teltet i dag. Det er over en måned siden sist. Det var heller ikke frost i natt.
Det var faktisk godt å være tilbake i soveposen og teltet. Vi sover bedre i teltet enn på et hotellrom selv om det er mer kummerlig i teltet.

Vi var i gåingen litt over halv syv. Inger ville sove litt lenger da hun ble vekket kl fem.
Trailen gikk nedover en dal. Like etter at vi starter å gå passerte vi noen marmoter som var like ved stien. De er litt nysgjerrig samtidig som de er på vakt og klar til å stikke inn i nærmeste hull i bakken.

Det er noe helt annet å starte dagen i Sierra enn i ørkenen. Her er det vakre fjell med snø på, elver og vann og grønn furuskog. Den eneste ulempen er at det et mye stigninger.

Etter 10 km kom vi til et dalkryss. Vi tok en god lunch det sammen med andre hikere. Det var heldigvis litt vind der så myggen var ikke så plagsom. Vi krysset Woods Creek på en svingete hengebru.

Så begynte den 900 høydemeter stigningen opp til Pinchot Pass, 3696 moh.
Det var en lang og seig stigning. Beina hadde ikke de kreftene de en gang hadde så det ble rolig tempo og mange pauser. Vi tok en pause på vel en time i skyggen under ei furu. Vi la ut duken og kunne ligge å småsove.

Det var fem hikere oppe på passet da vi kom opp dit. Mens vi var der kom det tre stykker til. Stigningen opp var helt snøfri. På nordsiden var det kun noen små partier med snø.

Vi gikk knappe 7 kom ned dalen fra passet før vi teltet. På vei ned krysset vi flere små elver. Vi klarte det heldigvis på steiner uten å bli våte.

På teltplassen var det allerede flere telt og hikere, blant andre Bent. Og så var det mygg der. Masse mygg.

Det var en tung dag for oss. Jeg pratet med Bent og han bekreftet at de hadde hatt det tungt og slitt, både han og de han gikk sammen med.

Det er godt å høre at også andre sliter.