Mile 811,3 til 830,9
Km 1305,6 til 1337,3

Vi var i gåingen kl 06 i dag.
Vi teltet like ved South Fork Kings River. Det første vi måtte gjøre var å krysse elven. Det måtte gjøres på tømmerstokker. Inger var ikke blitt varm i kroppen, så jeg gikk først over. Så gikk jeg tilbake og hentet hennes sekk slik at hun kunne krysse uten sekk.

Fra elven var det en 9 km lang stigning opp til Mather Pass, 3686 moh.

Det var kun to varmegrader og vi frøs på hendene den første timen.
På trailen opp dit traff vi andre som hadde teltet langs trailen. De hadde hatt mye kondens og måtte tørke både telt og soveposen. Vi teltet i skogen. Jeg passet på at vi fikk trær som lå som et teppe over oss. Da blir det mindre fare for kondens. Vi hadde ingen kondens i natt, men bearcannisterne som sto et stykke bortenfor, og som hadde klar himmel over, var våte av kondens.

På vei opp til passet måtte vi krysse mange små elver, og vi måtte lete etter steder å krysse for å slippe å vade.

Det gikk ganske radig opp til passet. Det er fint å få stigningen på morgenen når beina er uthvilte. Det var to andre hikere ved passet da vi kom opp. De kunne opplyse at det nettopp hadde gått et steinras på andre, nord, siden. Steinblokkene hadde gått mellom, og over, en gruppe hikere på stien, heldigvis uten å treffe noen. Det var skikkelig flaks.

Det blåste endel på toppen så vi valgte å gå et lite stykke ned på sørsiden, som vi kom opp, for å sette oss ned og spise. Etterhvert kom det flere hikere opp til passet.

Da vi var ferdige å spise gikk vi de få meterne opp til passet og de andre hikerne. Det var vel 10 hikerne der da og de gjorde seg klare til å gå ned. Jeg tok noen bilder da jeg hører Inger rope på meg.
-Bjørn, they are waiting for the Norwegians.
-They want us first.

På nordsiden av passet, hvor vi skulle gå ned, var det en del snø, hvor topplaget var frosset til is. De aller fleste hikere har med seg brodder for å gå på frosset underlag, men ikke Inger og jeg.
Nå ville de at vi, som var eldst skulle gå først. Vel, det hadde vel ikke noe med at vi var gamle, det var vel det at vi var mer vant til slike forhold.

Jeg førte an med Inger rett bak. Det var forholdsvis bratt og snøen var hard med frosset overflate. Det var imidlertid fotavtrykk fra de som gikk dagen før som vi kunne følge. Vi forserte det første snøpartiet, men gruppen bak Inger stoppet opp. De turte ikke fortsette uten brodder og de ville se hvordan det gikk med oss.
Vi er mer vant til slike forhold og tok oss fort og elegant ned det krevende partiet. Vi så også stedet hvor steinblokkene hadde truffet stien. Det var tydelige merker etter treffpunktene.

Så bar det videre ned i dalen på nordsiden av passet. Det ble en lang og nedstigning. Etter 26 km kom vi helt ned til kote 2550. Det ble en pause der før vi gikk vel 5 km opp neste stigning i retning Muir Pass. Vi teltet sammen med flere andre i krysset til Bishop Pass Trail, 2666 moh.

Siden Mount Withney har PCT-trailen fulgt John Muir Trail, JMT. Dette er en populær trail som går gjennom de flotteste områdene av Sierra. Vi har derfor truffet flere som har gått JMT. Vi skal følger denne fortsatt noen dage