Mile 830,9 til 852,2
Km 1337,3 til 1371,5

Det var nesten mørkt da jeg vekket Inger kl 5. Det var som om jeg lurte på om klokken var feil, men fuglene hadde begynt å synge. De starter i grålysningen.Jeg tittet ut av teltet og så at det var tåke og ikkeklarvær. Den sterke vinden vi hadde i går kveld hadde heldigvis gitt seg.

Vi var faktisk i gåingen litt før kl 6. Som vanlig var det kaldt, bare tre varmegrader. Tåka lettet etter kort tid, men det tok en stund før solen kom ned i dalen.

Trailen steg nøyaktig 1000 høydemeter opp til Muir Pass, 3649 moh.
De siste fire km opp til passet gikk vi på snøpartier. Bent gikk sammen med oss. Snøen var frosset i løpet av natten, og nå var det øverste laget i ferd med å bli mykt. Vi fulgte sporene fra de foregående dager. Sporet var noen ganger litt vanskelig å følge, for det var smalt og lå ganske dypt i snøen. Vi kunne se at noen hadde gått der når snøen var svært rotten, for det var mange hull hvor noen hadde sunket helt ned til hoften. Slike hull kalles Postholes.

Oppe på det relativt flate passet var det en flott steinbu. Vi tok lunch der i solsiden i le for vinden. Det var bare 8 grader.

På nordsiden av passet var det også noen kilometer med vandring på snø. I motsetning til de andre passene var nedstigningen på nordsiden svært slak.

Etter hvert kom vi lenger ned i dalen og fikk fast grunn under skoene.
Vi kom ned til flotte vann og svært vakkre partier. Øst for oss lå det en taggete fjellrekke.

Det ble flere elvekryssinger og for første gang på turen ble vi våte på beina.

Finner vi en gjenstand på stien som noen har mistet, plukker vi den opp og tar den med oss. I dag så jeg en flott OR handske i ull, like etter snøpartiet. Jeg tok den med meg og noen timer senere var det en jente som ble svært glad for å få tilbake hansken hun mistet.

Det ble en lang dagsetappe på 35 km inkl. tunge snøpartier.
Tre km før vi kom til teltplassen krysset vi Evolution Creek. Dette er kanskje den største elven vi blir å krysse. Vi krysset den på et rolig parti og vannet rakk oss til litt opp på lårene.

Vi teltet ved Goddard Canyon, 2600 moh. Der var også den gruppen Bent går sammen med. Vi spiste middag i lag hele gjengen.
Det ble nesten mørkt før vi kom oss inn i teltene. Vi sovner til lyden av det kraftige fossefallet.