Mile 1346,3 til 1369,6
Km 2166,6 til 2204,2

Jeg var blandt de første som forlot teltplassen i morges. Det var ca 10 telt der og jeg var på trailen halv seks. Det er fint å kunne starte tidlig mens det er kjølig i lufta.
Dagens vandring går gjennom Lassen Volcanic National Park. Som de foregående dagene er det vandring i brent skog i dag også. Faktisk er praktisk talt all skog på den 32 km lange strekningen trailen går gjennom parken brent.

Etter noen km vandring luktet det svovel. Jeg nærmet meg Boiling Spring Lake. Ved Laken så det faktisk ut som om Laken kokte. Jeg kunne høre boblingen og det steg damp opp. Kanskje det var svoveldamp, jeg vet ikke, men det luktet kraftig svovel.

Jeg gikk så videre ned i en dal og der var det små bekker som hadde varmt vann og det luktet svakt svovel.

Jeg tok den første pausen etter 14 km. Som vanlig la jeg meg ned en plass jeg kunne finne litt skygge. Først en matbit, så småsoving. Total pause ca tre kvarter.

Planen var å ta slike pauser videre etter hver 8. km.

Etter 20 km kom jeg til Lower Twin Lake.
Jeg så noen som badet i nordenden av Laken. Det var varmt i luften og da jeg kom til nordenden kunne jeg ikke dy meg. Jeg måtte uti. Vannet var ganske varmt og det var deilig å få bort litt støv og aske fra kroppen.

Etter bading og tørking bar det videre. Solen var nå høyt på himmelen. Ja den står nesten rett over oss og det er varmt nå det praktisk talt ikke finnes skygge i den brente skogen. Det er som å være i The Dessert, bare det at her er det enda mer støv, og det som verre er; aske.
Det er skikkelig ubehagelig.
Mens jeg går hører jeg det knaker i de brente trærne og jeg hører stadig grener som faller ned. Trærne kalles ikke uten grunn for Widowmakers.

Jeg var ute av parken etter 32 km. Det gikk hardt utover vannbeholdningen og jeg måtte fortsette 6 km før jeg traff en bekk. Der var det mulighet for å telte og det benyttet jeg meg av.

De to siste km gikk ikke i brent skog.
Jeg har helt siden Quincy vandret i brent skog. Det er ca 160 km.
Brannen startet i området ved Belden i juli i fjor. Den raste helt til høstregnet kom i september. Vinden fikk stadig brannen til å endre retning og vinden fungerte som flammekaster og kunne kaste flammer flere hundre meter gjennomluften.
Den ene damen som var på trailmagicen i går var evakuert i en og en halv måned mens brannen herjet.

Det er trist vandring gjennom området og vi blir skikkelig skitne. Jeg har ikke brukt solkrem på flere dager. For det første gjør den slik at asken fester seg fortere på kroppen. For det andre er huden så skitten at det er et beskyttende lag av støv og aske. Når temperaturen er 29 grader blir det litt svetting også og da fester støvet seg fort på huden.

Jeg håper det er siste dagen på en stund at jeg må vandre under slike forhold.
I morgen er det meldt 36 grader.