PCT dag 90, torsdag 14. juli 2022.

Mile 1436,9 til 1463,9
Km 2312,4 til 2355,9Jeg våknet noen minutter på fem. Det er sent til meg å være. Det var noen ungdommer som cowboycampet like ved teltet mitt og jeg hørte de hadde en klokke som ringte kl 05.Kl 0535 var jeg på trailen. Morgenrutinene går fortere nå når jeg er alene.

Mesteparten av dagens vandring var i skog. Det gir lite utsikt, men det er en fordel når det er varmt. Det er betydelig forskjell på temperaturen i og utenfor skogen. I tillegg får du ikke den direkte varmen fra solen.Jeg gikk 17 km før jeg tok den første lunchpausen. På morgenen går kilometerne fortest unna. Kroppen er uthvilt og temperaturen er lav.Etter denne pausen tok jeg pauser for hver 8. km.

På den neste pausen la jeg også duken ut og la meg opp på. Jeg hadde spist og hadde neste sovnet da jeg hørte noen komme på stien og så stoppe og trampe hardt. Det var en ung dame og hun pekte på noe foran henne på stien. Det var det en slange på ca en meter. Det var ikke en klappeslange, men muligens en gardensnake. Den lot seg ikke skremme. Så kom den mot meg, krøp under sekken, passerte duken og var på vei bort. Så snudde den og kom mot meg igjen. Nå fikk jeg nok og bruke en stav for å jage den bort.
Det ble ikke noe soving på meg på denne pausen.Det ble mange dyreobservasjoner i dag. I dag så jeg kaniner for første gang siden The Dessert. Den ene krysset stien rett fremfor meg og den andre kom springende rett mot meg på stien inntil den hoppet av stien en meter fremfor meg.Jeg ser ofte hjorter. Noen av dem er lite redd for mennesker og man kan komme 4-5 meter inn på dem. I dag så jeg en bukk som hadde et stort gevir. Den sto på trailen da jeg kom vandrende.I tillegg så jeg mange ekorn. Både jordekorn av typen Snipp og Snapp, men også den klassiske med bustete hale.

Det mest spennende var da jeg møtte en bjørn på trailen rett fremfor meg. Den var ca 10 meter fremfor meg og gjorde ikke antydning til å vike. Jeg sto i ro. Så prøvde jeg å skremme den uten hell. Så ble den interessert i meg. Da fant jeg ut at det var best å vise hvem som var den eldste bjørnen her. Jeg gikk mot den og viste at jeg virket ikke. Den forlot så trailen for så å passere like nedenfor meg. Jeg fikk både fotografert og filmet den.

Det var en artig og litt spennende opplevelse. Jeg hadde lenge ventet på å se en og hadde hørt at det var mange akkurat i dette området så jeg var forberedt. Jeg var faktisk ikke redd og følte at jeg hadde kontroll på situasjonen. Endelig fikk jeg sett en bjørn på denne turen. Og ikke bare se en, men treffe han ansikt mot ansikt på stien. Min navnebror i dyrenes rike.Det var en brun svartbjørn og var ikke så vakker og stor som grizzly-ene vi ofte traff i Canada for noen år siden.

Teltplassen som jeg hadde sett meg ut lå bare en km lenger fremme. Det var ett telt der da jeg kom. Jeg vurderte å gå videre. Neste teltplass lå 5 km lenger fremme. Kroppen føles god selv om jeg hadde gått nesten 44 km, men jeg valgte å ta kvelden der. Etter hvert ble det 9 telt på den lille plassen.