Mile 1549,6 til 1579
Km 2493,9 til 2541,2

Fjellkjeden trailen følger har dreid vestover i flere dager. Dette er forhåpentligvis siste dag på denne sløyfen mot vest. Det er nordover vi vil.Av en eller annen grunn ble klokken kvart på seks før jeg var på trailen. Det gikk nedover i starten.

Da solen kom opp var den til venstre for meg. Det var uvanlig og det betyr at jeg går sørover. Trailen gjør en stor bue på mange mil og hele denne dagen blir jeg å vandre sørvestover.

Beina var som vanlig litt stive på starten av dagen, og jeg merker hver morgen den strekken jeg fikk i overgang lår-kne på vestre fot før Sierras. Når jeg går noen km løser det seg opp og blir bra.

Dette er nest siste dag på etappen til Etna. Fra teltplassen var det 8 mil til veien inn til Etna. Jeg ønsket å gå litt over halve etappen i dag slik at jeg slipper å komme inn til den lille byen Etna på kvelden.

Første stopp var kl 09 på en Campground. En Campground er en tilrettelagt plass hvor man kan campe med telt. Det er ofte toalett der. I tillegg er det som regel båtplass og benker og bord. De er ubetjente og det er National Forester som drifter disse. Vi har teltet et par ganger på slike plasser.

Teltplassene vi ellers benytter er bare plasser hvor det er litt flatt og hikere har satt opp teltene der i årevis. Det blir da noen små brune flekker hvor det ikke er vegetasjon og vips, så er det en teltplass.

Det har i går og i dag vært en god del vandring på rygger. Det gir mer utsikt enn vandring i skog, men også varmere.

Jeg har den siste tiden satt meg som mål å gå minst 30 km før jeg tar den lange pausen kl 13. Da kan jeg hvile mens solen er på sitt sterkeste.Jeg er glad jeg har duken å kunne ligge på da, for da får jeg hvilt ordentlig. Jeg må bare passe på at det ikke er for mye maur der.

Maur ja. På samme måte som det finnes sorte og brune bjørner finnes det også sorte og brune maur. Her er det mange typer av dem.
De minste er de bitte små sorte som piler fort av sted. Så er det noen neste like små brune maur. Så går det vekselvis slag i slag oppover til vi kommer til de som er lik våre brune skogsmaur. Til slutt har vi kjempene. Disse svære sorte maurene som er flere ganger større enn skogsmaurene.

Vi har dem rundt oss hele tiden. Som regel finner vi flere i teltet på kvelden. De kommer med sekken. Sekken settes jo på bakken, og da er det ikke til å unngå at det frister maurene å undersøke den. Det hender også at de kryper fra sekken og opp i nakken når vi vandrer. Noen ganger når vi sitter får vi dem inn i buksene. De svære kjempene vil jeg helst ikke ha der.

Hverken Inger eller jeg er noe glad i dem. Men det har alltid vært min jobb å få maurene ut av teltet.
-Få den ut!, var ofte hørt i teltet på kveldstid da Inger var her. Altså, det var maren hun mente. Nå går det stille for seg.

Det pussige er at maurene her ikke lager tuer. De holder kun til under bakken uten å lage tuer. Det er lik så greit, for da ser vi ikke hvor mange det er av dem.

Etter pausen kom jeg igjen inn i brent skog. Det har vært noen fine dager i det siste uten brent skog, men nå er jeg atter der. Denne har relativt nylig brent for det lukter mye sterkere enn den jeg vandret i tidligere.

Jeg har ikke anelse om hvor lenge jeg må vandre slik, men håper det er et mindre parti. Jeg gikk 16 km etter pausen og det var bare brent skog.

Teltplassen ligger også i brent skog. Ikke noe morro, for alt blir støvet og skittent.

I kveld ble det ordentlig middag og de skitne beina ble vasket i bekken. Det var støv helt opp under knærne.Dette er den mest utfordrende teltplassen på denne turen. Jeg har en stor stein under teltgulvet midt i teltet. Det er bra jeg er alene da.