Mile 2558,1 til 2572,9
Km 4116,8 til 4140,7

Jeg var litt spent på om det ville bli flere trær som kom til å ramle ned i løpet av natten, men det var heldigvis ikke det. Mens jeg pakket ned i sekken, fortsatt inne i teltet, hørte jeg det knaket i skogen og jeg var klar til å hoppe ut av teltet hvis jeg hørte noe stort knekke.

Jeg var i gåingen kvart på seks. Det var ennå ikke helt lyst i skogen, men jeg gikk uten hodelykten.
Jeg var oppe i en dal og trailen fulgte dalen nedover. Det var endel korte stigninger, men i hovedsak svakt ned i skog. Det var ikke så mye utsikt. Det meste spennende var faktisk da jeg måtte gjøre noe stort i skogen. Jeg var nesten ferdig med etterarbeidet da en hjort plutselig hoppet rett forbi meg. Den hadde tydeligvis ikke sett meg der jeg satt sammenkrøket slik at andre hikere ikke skulle se meg.

Dagens mål var High Bridge der to store elver møtes og det er en Canyon og som navnet sier en høy bru. Det går også en bilvei dit fra Stehekin. Stehekin er et lite sted i nordenden av den lange, smale sjøen Lake Chelan. Det er ikke veiforbindelse dit. Det går en ferge på sjøen og stedet har egentlig kommunikasjon som om den var ei øy. Det er ikke mobildekning der.

Det er et lite turiststed med et postkontor, en bitteliten butikk, et bakeri og en restaurant som er stengt. Det er noen eventfirma der som har busstransport av turister fra Stehekin og opp til High Bridge fire ganger om dagen.

Jeg hadde satt som mål å være med transporten kl 12:30. Jeg viste ikke hvilket transportmidlet det var og hvor mange hikere som kunne være med så jeg ville være ute i god tid.

Det var 24 km å gå til High Bridge. Jeg gikk hele distansen uten å stoppe. Det ble ikke pisset engang og jeg var fremme kl 10:20.
Da var det kun en hiker der. Fint, da kommer jeg i alle fall med transporten.

Jeg brukte tiden til å spise, tørke soveposen, ordne på utstyret samt vente. Det ble skikkelig varmt med 33 grader.
Etter hvert kom det mange hikere og vi var 30-40 hikere der da det kom en buss av typen amerikansk skolebuss. Ingen pickup denne gangen. Javel, bussen tar jo mange så jeg kunne ha tatt det med ro med gåingen. Men man vet aldri.

I Stehekin hadde jeg to pakker. En pakke med proviant som jeg sendte fra Sisters og en pakke med middager som jeg hadde bestilt på Amazon.
Da vi vi endelig kom til Stehekin etter først å ha stoppet på en Ranch hvor jeg var rask med å kjøpe en cheeseburger, og et stopp ved bakeriet hvor jeg var først i køen for å kjøpte kaker, var klokken halv tre. Det er noen ganger en fordel å sitte helt fremme i bussen.

Det første jeg gjorde da vi kom frem var å finne et sted å lade elektronikken. Så gikk jeg til postkontoret for å hente pakkene. Det var kun pakken med proviant som var der. Mannen der mente at pakken fra Amazon kunne være sendt med UPS. Da får ikke postkontoret den. Det blir som med Posten og Post Nord hjemme. Pakken blir i så fall bare lagt i et åpnet skap på kaia. Det stemte. Der fant jeg den.

Planen var å ta bussen tilbake kl 16. Jeg betalte $5 for WiFi og ringte Inger før hun la seg. Jeg er jo 9 timer etter i tid. Så skulle jeg publisere på FB og web.
Det var svært varmt og jeg var svett og jeg kjente at jeg luktet ikke godt. Jeg var i godt selskap med lukter.
Jeg bestemte meg for å overnatte på den provisoriske campingen for å ta bussen kl 08 i morgen. Jeg hadde det jo ikke travelt.

Nå hadde jeg flere oppgaver som måtte gjøres i riktig rekkefølge. Først reserve plass på bussen, så finne teltplass på campingen, kjøpe posemiddag på butikken før den stengte, vaske klær og dusje før de stengte kl 18. Femten minutter på overtid hentet jeg klærne mine i tørketrommelen.

Den lange sjøen var som en norsk fjor med bratte høye fjellsider. Jeg gikk bare å lengtet etter en dukkert der i varmen. Det var kø for å dusje og jeg benyttet anledning til et bad i sjøen for å kjøle meg ned før det ble min tur.

Jeg må innrømme at det var deilig å få en ren kropp, nybarbert og rene klær

Jeg holdt på å miste pisseflasken i dag. Egentlig hate jeg vel miste den for da jeg skulle hente sekken og eskene for å gå til campingen, så jeg pisseflasken min stå på et bord like bortenfor. Jeg håper ingen åpnet lokket for jeg hadde ikke fått skyllet den i dag. En god pisseflaske er vanskelig å få tak i og det er en viktig gjenstand på en tur. Jeg skal senere skrive litt om de ulike gjenstandene jeg har med.

Tiden flyr fort på slike steder. Etter å ha pratet med andre hikere, bla Sabrina fra Tyskland, gikk jeg til campingen for å spise middagen. Jeg var glad jeg var tidlig ute med å finne plass for nå var det helt fullt der. Jeg spiste sammen med noen andre og det var blitt mørkt da jeg var ferdigspist.

Stehekin ned sjøen og de høye, bratte fjellene minner om en norsk vestlandsfjord. Adkomst med båt gjør den til litt av en utpost i USA. Egentlig er den en liten perle.
Jeg er glad jeg tok en overnatting her. Det var også lagt godt tilrette for hikere. Bare synd at restauranten ikke var i drift.

Stehekin er siste stopp på turen. Nå er det bare 4-5 dager igjen til jeg når Northern Terminus for PCT på grensen til Canada.
Som jeg har nevnt tidligere er grensen stengt så jeg må gå minst fem mil tilbake for å treffe bilvei. Så blir det å få transport derfra videre til sivilisasjonen og ned til LA. Jeg har enda ikke ordnet med billetten hjem.
Det er ikke mobildekning her og etter det jeg har hørt er det kun noen få punkter det er dekning videre opp til grensen.