Mile 2572,9 til 2595,9
Km 4140,7 til 4177,8

Jeg sto opp i grålysningen, litt senere enn vanlig. Jeg hadde det ikke travelt, men jeg viste at tiden går fort når man skal dra ut på trailen igjen.

Jeg hadde ikke pakket opp eskene med mat. De ble satt inn i Bear Proof Food Storage. Det var flere slike metallskap på campingen.

Sekken ble merkbart tyngre når jeg fikk inn all maten. I tillegg hadde jeg kjøpt to bokser Cola som jeg skulle drikke i går. De kan bli fine å ha på trailen i dag.

Jeg gikk ned til «sentrum» i Stehekin. Det var allerede noen hikere der. Jeg tok siste lading av mobil og powebank. Det var WiFi og jeg fikk ringt Inger. Det kan bli nesten en uke til neste gang jeg får dekning.

Stehekin er et fint sted. Her hilser alle på alle og sjåførene hilser hjertelig på alle de passer på veien.

Jeg hadde håpet å få en tur på wc før jeg dro, men magen ville ikke i dag.

Bussen dro fem over åtte. Det var mange hikere og det var en viss redsel for at ikke alle ville komme med. Vi som hadde booket billett kom først ombord. Jeg satte meg fremst.
Det viste seg at alle kom med.
Bussen stoppet et kvarter på bakeriet som lå fem km opp i dalen. Jeg var først ut av bussen og først i køen på bakeriet.
Jeg kjøpte en baguett, en kjempestor kanelsnurr og en kake med mye fyll.
Dette skal gi kalorier og energi.

Da vi kom opp til High Bridge var det mange hikere som ventet på skyss nedover, men jeg så ingen kjente.

Klokken var 9 da jeg var på trailen. Det var stigning fra starten og jeg var redd for å åpne for hardt. Temperaturen hadde allerede kommet godt opp på 20-tallet og det ble etter hvert opp til 29.
Det var tungt å gå. Det er det alltid etter en bytur, og det er derfor jeg egentlig ikke like disse. Jeg mistet de beste timene på dagen når det er kjølig. Jeg slet faktisk litt med motivasjonen. Men så tenkte jeg på at nå er det ikke mange dager igjen å vandre, å slite, å bare gå og gå. Det hjalp.

Det var mange bekker i starten, men etter 15 km var det over en mil til neste. Jeg fylte opp begge flaskene og la i slike tabletter med sukker, salt og mineraler. I tillegg ble t-skjorten, sol-armene og capsen gjort våte for å kjøle meg ned.

Begge flaskene var tomme da jeg kom til neste bekk. Det var vanskelig å ta pause for fluene var infernalske. Det var også slike trekantfluer som biter fort og hardt.

Kakestykket kom godt med etter 26 km og ga mer energi.
Dagens første mål var Highwayen etter 30 km. Det er siste higway jeg krysser. Da jeg kom til parkeringsplassen der var det trailmagic. Det var Gray Fox som hadde den. Han hadde en datter som vandret og han ventet henne der i morgen eller dagen etter. Jeg fikk en Pepsi, sjokomelk og banan. Det var ikke mange hikere som hadde vært innom. Jeg hadde bare fire hikere foran meg på trailen fra bussen jeg kom med. Jeg tror det var mange som slet tungt i varmen.

Jeg vandret et stykke videre og hadde sett meg ut en teltplass etter 36 km. Nå så jeg mørke skyer og regnet med tordenvær. Og ganske riktig. Det tok ikke lang tid før det ramlet skikkelig i dalen jeg gikk opp i. Teltplassen lå i bunnen av dalen, nedenfor et pass. Det var mørkt og tordnet skikkelig der. Jeg tok det rolig oppover og uværet ga seg like før jeg kom dit.

Det var en tung dag. Jeg fikk imidlertid mer energi på slutten av dagen da temperaturen falt.
Det ble 1860 høydemeter.

Jeg fikk beskjed om at veien til Harts Pass, hvor det er mulig å komme av trailen etter å ha vært på grensen, var stengt pga jordras. Da blir det 17 km i tillegg til de 50 fra før på returen. Ikke noe hyggelig.