Det var en klar og kjølig morgen da vi startet fra Fontanazzo, like sør for Compitelli de Fassa. Det eneste synlig fra gårsdagens tordenvær var dampen som steg opp i luften da solen varmet omgivelsene. Det passet oss bra at det var kjølig.
Ruta startet med en bratt stigning på 600 høydemeter til vi kom opp i en dal. Stigningene var på det bratteste 28 grader. Vi la inn krabbegiret fra starten og gikk taktfast oppover vel vitende om at det blir mange høydemeter i dag.
Oppe i den grønne dalen flatet det ut og etter en knapp km kom vi til hytten Rifugio Dona. Det var en liten hytte og vi stoppet bare for å drikke litt før vi gikk videre oppover dalen. Landskapet endret så karakter. Den grønne vegetasjonen forsvant og den karakteristiske Dolomittberggrunnen overtok. På vei opp til Passo de Dona, 2516, var det plutselig blitt mye folk på stien. Det var flere ruter som førte til passet.
Nå kom vi virkelig inn i flotte Dolomittfjell. Ruta flatet ut og vi var straks inne ved hytten Rifugio Antermoia.
Vi gjorde ikke noe stopp der heller og fortsette opp i en dal, Valon de Antermo, hvor det lå et vann med en fantastisk grønnfarge. Dalbunnen var flat fra dalside til dalside og bar tydelig preg av flommvann på våren. Fjellene som omkranset dalen var bratte og flotte. Dalen endte i stigningen opp til passet Antermoia. Det var flere snøpartier opp til passet Pass de Antermoa, 2770.
På andre siden av passet dukket nye vidunderlige fjell og formasjoner opp. Det var relativt kjølig i luften, men det var helt vindstille og man kunne sitte å nyte utsikten. Det var nesten ikke et vindpust på hele turen. Ved passet lå det haggel fra tordenværet i går. Vi gikk så ned til hytten Rifugio Passo Principe. Store partier av den bratte stien var dekket med haggel.
Ved hytten spiste vi medbrakt mat. Så kom rosinen i pølsa. Fra hytten gikk ruta ned i en dal, nærmest ei gryte med vertikale vegger. På andre siden av gryta ser vi den utrolige stigningen opp til dagens siste pass, Passo Molignon. Synet av stigningen opp til passet kunne ta pusten fra hvem som helst. Det er den flotteste stigningen opp til et pass som vi har sett. Det var bare å stålsett seg for stigningen da vi allerede hadde 1500 høydemeter i bena.
Det ble en pause på passet, ikke for å hvile, men for å nyte omgivelsene før vi ruslet ned til hytten Rifugio Alpe di Tries. Der hadde vi for sikkerhets skyld bestilt overnatting.
Vi var utrolig heldig med været på denne flotte etappen. Ja, det var den flotteste etappen så langt på turen. Vi hadde gledet oss til å traversere gjennom Dolomittene og vi synes det er synd at vi forlater dem i morgen.
Dagens etappe ble på 16 km og 1740 høydemeter.
rpt