Pre Patagonia, lørdag 7. januar 2023.
Vi la oss tidlig i går, fortsatt litt vrangsøvn etter reisen. Klokken var ikke 23 og nattelivet i byen var så vidt startet. Familien med de små barna på fortauet hadde på langt nær tatt kveld.

Vi ligger med soverommsvinduet åpent selv om det blir litt støy fra livet utenfor. Jeg våknet i løpet av natten til litt uvanlig støy og sto opp og stakk hodet ut gjennom det åpne vinduet. I gatekrysset under meg sto det ikke mindre enn fem politibiler med blålys på. Jeg vet ikke hva som skjedde der, var søvnig og gikk til sengs igjen.

Det første vi sjekket da vi sto opp på morgenen var om familien fortsatt var på fortaukanten. Det var litt vanskelig å avgjøre fra vår posisjon. Vi så bare papp og antok at de lå under den.

Da vi gikk ut etter frokost passerte vi dem. Det første vi så var noen skitne ben som stakk frem under en en bølgepappskive. Så oppdaget vi de minste barna liggende på rygg på madrassen med teppe over seg med bare hodene stikkende frem, i dyp søvn. Under andre omstendigheter ville øyeblikket vært søtt og uskyldig. Her var det bare tragisk. Dypt tragisk.

Klokken var halv ti. De hadde sikkert vært oppe til langt på natt. Pallen med papp var nå nesten to meter høy.
Tusener av argentinere overlever på å samle papp. De kalles Cartoneros. Carton er det spanske ordet for papp. De formelig støvsuger byen for papp og papir som de selger på en oppsamlingsplass for å få noen pesos.
Vi så ikke denne familien tigge penger fra forbipasserende. Kanskje fikk de til livets opphold bare ved å samle inn papp. Vi vet ikke.
Det hele har gjort stor inntrykk på oss. Vi har sett mange cartoneros som drar rundt med vognene sine i jakten på papp, men kun én familie.

I dag skulle vi på sightseeing. Vi hadde kjøp billetter til slike dobbeldekker sightseeingbuss som man kan hoppe på og av. Da vi en drøy halvtime senere, sittende i en slik buss, passerte vi faktisk cartonaro‐familien. Barna sov fortsatt, men mor var stått opp.

Selve rundturen med buss tok mange timer og det er en fin måte å se byen på. Vi hoppet av ved Chinatown for å se mer til fots samt få noe å spise før vi hoppet på og fortsatte inn til sentrum igjen.

På vei tilbake til leiligheten vår gikk vi innom en lokal butikk for å kjøpe noe drikke. Vi var innom der i går og kjøpte en flaske rødvin og en flaske musserende vin. Da vi skulle betale viste det seg at vi ikke kunne betale med kort, kun cache. Vi hadde ikke fått vekslet pesetas ennå, men kunne betale med Euro. Jeg ga en femeuro‐seddel og fikk faktisk veksel igjen. Vin er billig her. Vi var spente på den musserende vinen som vi la I fryseren for å få den kald før vi drakk den. Det viste seg at den hadde akkurat den sødmen vi ønsket. Rødvinen var også god. Et godt kjøp for 5€.
I dag hadde vi vekslet pesetas og kunne betale med disse.

De første vi så etter da vi nærmet oss leiligheten var om cartoneros‐familien fortsatt der. Nei, de var borte. Det var synd. Jeg hadde tenkt å gi dem en neve pesos nå når jeg hadde det i lommen. Kanskje ser vi dem igjen.