Patagonia dag 7, mandag 16. januar 2023.
Pampa Linda ligger 850 moh og vi hadde forventet varmere netter her, men jaggu krøp termometeret like under null i natt også. Vi teltet under tette trær så det var ikke rim på teltet.

I dag skal vi gå opp til en hytte som heter Refugio Otto Melling. Otto en ung tysker som innvandret til Argentina i 1924 og som ble en markant skikkelse i fjellene rundt Bariloche. Da hytten ble bygd i 1972 fikk den Otto Mellings navn. Hytten, som er under restaurering, ligger på fjellet Monte Tronador og det er istunger på begge siden av hytten. Vi har bestilt overnatting i telt ved hytten og skal returnere til Pampa Linda i morgen

Vi ønsker lettest mulig sekker når vi skal gå de 1000 høydemeterne opp til hytten så vi har puttet alt vi ikke har behov for i en pose som vi har fått lagret på hytten i Pampa Linda. På hytten kjøpte vi også to sandwicher som vi skal ha til lunch i dag.

Mens vi sto i Pampa Linda kunne vi både høre og se kalving av breen som ligger rundt Monte Tronador.

Litt før kl 09 var vi i gåingen opp til Otto Melling. Den første delen av dem 12 km lange turen gikk på skogsbilvei som steg svakt. Der veien endte begynte den virkelige stigningen. Vi startet tidlig for at det ikke skulle bli så varmt opp stigningen. Nå var det behagelige 13 grader og nærmest skyfri himmel.

Over skoggrensen på ca 1500 moh fikk vi flott utsikt til de høye fossene fra breen som falt ned i gryten i dalen sør for oss. Berggrunnen skiftet nå til vulkansk lavaberggrunn og denne berggrunn vedvarte helt opp til breen.

Vi ankom hytten ved 13-tiden og ble godt mottatt. Hytten ligger nesten 1900 moh. Vi var spente på hvordan teltplassene ville være her på denne vulkanske lavabeggrunnen. Det pleier å blåse mye her og det var bygd opp små levegger av stein på teltplassene. Teltplassene var relativt små og mange av disse hadde ujevnt underlag. Vi var heldig som ankom tidlig så vi fant en, etter forholdene, flott plass.

Berggrunnen ved breer er ofte uten vegetasjon og slik var det også her. Lavabeggrunnen gjorde det ekstra goldt og øde. Omgivelsene er likevel fantastiske med bretunger stikkende ned på begge sider av hytten. Ovenfor hytten stiger toppene på Monte Tronador opp gjennom den tykke iskappen. De høyeste toppene er tett på 3500 moh. Toppunktet er også grensepunket til Chile.

Utsikten fra hytten er formidabel og vi ser fjelltopper så langt øyet rekker. Mot sørvest er toppene omkranset av snø og isbreer. Dette er Patagonia.

Vi gikk til bretungene på siden av hytten for å få nærkontakt med breene. Hver tunge har sitt navn.

Været var flott og temperaturen var nesten 20 grader og vi slappet av og koset oss i stoler som var plassert rundt hytten.

Hytten tok ikke kort til betaling og vi hadde da forberedt oss på å spise medbrakt middag. Da vi ga beskjed om at vi hadde lite kontanter sa vertene at vi kunne betale når vi kom ned til Bariloche. Det var et tilbud vi ikke kunne si nei til og vi bestilte middag som serveres på kvelden.
Nå kunne vi også kjøpe drikke som vi kunne leske oss med i solen.

Middag ble ikke servert før etter at solen var gått ned kl 21:30. Middagen besto av oksekjøtt og potetmos med litt spesiell saus. Ikke den flotteste middagen, men det var rikelig med kjøtt.

De siste netterne har vært kalde. Vi er spente på hvordan det blir her når vi er nesten på 2000 meter. I tillegg pleier det å blåse mye her oppe, men nå er det heldigvis nesten vindstille.
Det er ca 15 telt spredt rundt ved steinborgene på teltplassen. Det minner litt om slik man ser det ved ekspedisjoner til høye fjelltopper.