Patagonia dag 13, søndag 22. januar 2023.
Klokken var over 23 da vi ankom hotellet, La Mirage, i går kveld. Det var et billig hotellrom, og det bar det preg av. Man får ofte det man betaler for, men vi skulle jo bare være det noen timer og da er vi ikke så kresne. Det var svært lytt til rommet over, men vi var trøtte og sovnet fort.

Klokken var på ringing 05:25 og vi var ute på gata før det ble lyst. Vi satset på å komme med bussen sørover kl 06:20.
Da vi ankom busstasjonen hørte vi av en annen reisende at bussen ikke går før 07:00.
Det var 4 ATM-er, minibanker, på busstasjonen. Vi prøvde to av dem i går uten hell. Jeg ønsket å prøve lykken på de to andre i dag. Den første virket ikke, men den siste var villig til å gi oss penger og vi fikk tatt ut nærmere en halv million pesos i to omganger. Pesos er rene monopol-penger.

Så var vi klare til å prøve å komme med bussen som går sørover på Carretera Austral, som veien heter. Vi hadde hørt at det var vanskelig å få plass. Bussen ankom en halv time før avgang og sjåføren kunne opplyse at vi ikke behøvde å reservere plass og at vi kunne kjøpe billetter på bussen. De tok kun kontakt betaling.
For en lykke. Vi fikk plass og vi hadde endelig fått kontanter også. Lykken smilte til oss og vi smilte tilbake.

Bussturen til Chaiten tar 9 timer. Underveis skal vi krysse tre av Patagonias mange fjorder på ferge. Den lengste fergeturen tar tre timer. De to andre ca en halv time hver.

Fergene er av en annen type enn vi er vant med fra Norge. Her er ingen fergekai som kan heves og senkes. Det er stor forskjell på flo og fjære og det er kun en betongrampe som går ned i havet. Fergen legger skrått inn til denne rampen, senker den lange bommen i baugen, og kjøretøyene kan kjøre av og på. Egentlig et genialt system som sparer store investering i kaianlegg.

Vi var litt uheldig med været. Det var overskyet med lave skyer og litt regn, så vi fikk ikke den utsikten vi ønsket. Vi følte oss litt slik turister gjør på ferger i Norge, står på dekk for å nyte utsikten.

Vi fikk ikke så mye utsikt til fjellene, men til gjengjeld så vi oppdrettsanlegg. Mange oppdrettsanlegg. Mange titalls. Vi visste jo at Chile var store på oppdrettsanlegg, men at vi skulle se så mange bare på disse fergeturene var overraskende.

Frem til ferge nummer to var veien asfaltert og relativ fin, men så ble det grusvei og smal vei, nærmest en anleggsvei.

Etter den siste fergeturen begynte skyene å lette og da vi ankom Chaiten etter 9 timer var det sol og flott vær.

Vi fant en liten campingplass i utkanten av den lille byen hvor vi telter. Bussjåføren sa at det går buss videre sørover til Coyhaique i morgen, men den lokale «turistsjefen» vi snakket med opplyste at det ikke går buss til Coyhaique på mandager. Slik er det ofte, vi får ulike informasjoner.

Vi tok en vandring i Chaiten på den flotte ettermiddag. Byen var utsatt for en dramatisk naturkatastrofe i 2008. Mer om den i morgenen.