Patagonia dag 14, mandag 23. januar 2023.

Det er utrolig mange hunder her i Chaiten. Jeg tror det er flere hunder her enn det de vel 1100 innbyggerne. I går kveld sovnet vi til bjeffingen fra hunder rundt oss og i dag våknet vi til hanegal. Det virker som om hanene konkurrerte om å kunne gale mest.

Vi skal reise videre i morgen og får en dag her i Chaiten. Chaiten ligger på et flatt elvedelta i et ellers svært kupert landskap ved bredden av Stillehavet.
Stille har også vulkanen vært som byen er oppkalt etter. Den ligger bare 10 km fra byen. Den har vært stille i mange tusen år inntil den plutselig våknet til liv i mai 2008.
Innbyggere ble evakuert med båter til Puerto Montt. Røyk og aske spredd seg helt til Atlanterhavet.

Den ellers så fine elva, Rio Blanco, som passerer vulkanen og etterpå byen var den som gjorde mest skade på byen. Askenedfallet fikk elven til å endre retning like utenfor byen og delte byen i to i et bredt belte.

Vulkanen roet seg i løpet av 2009 og innbyggerne kunne vende tilbake. Mange hadde selvsagt ikke noe å vende tilbake til.

Nå, vel 13 år senere, er elveleie slik vulkanen forårsaket, men det er gjort tiltak for å hindre flom. Det er kommet noen nye hus i stor kontrast til den gamle eksisterende bebyggelsen.
Langs sjøsiden er det bygget en flott promenade hvor både ny og gammel stil er kombinert. Egentlig et flott og vellykket prosjektet sett i mine turistøyne. Mange gamle hus her har flis som taktekking, ja også på veggene. Dette materialet har de brukt på tak i promenaden.

Jeg aner ikke hva de lever av her. Det er ingen mulighet for jordbruk så vidt vi kan se. Frem til 1979 var byen veiløs inntil Carretera Austral langsomt ble bygget sørover fra Puerto Montt.
Det må være havet som gir noe inntekt, men vi ser ingen fiskebåter.

Det er åpenbart at noe inntekter kommer fra turisme. Det er svært mange hus som leier ut rom og det er flere muligheter for camping, noen med bare plass til en håndfull telt. I tillegg er det mange små serveringssteder. De har ikke store reklameskilt, man ramler nesten over dem når man vandrer i byen.

En annen ting vi biter oss merke til er gatene. De er svært brede, bredere enn gater i storbyer. De brede kjørefeltene er adskilt med gressdekt midtrabatt. Husene på hver side av gatene er lave og, i våre øyne, ofte puslete.
Byen har sin sjarm og jeg er positivt overrasket ut fra det jeg hadde sett under forberedelsene hjemme før vi reiste.

Vi hadde delvis planlagt å dra til vulkanfjellet i dag. Det ligger litt utenfor byen og vi må ha skyss. Skyene ligger under toppen av fjellet i dag og Yr meldte mye regn ut på dagen. På ettermiddagen meldte de 34 mm. Det regner vist mye her, ca 3000 mm pr år.

Vi valgte å safe og heller ta en kortere tur opp til Laguna Teo. Stien gikk et stykke langs elven og deler av den opprinnelige stien var vasket bort. Den nye stien gikk i jungeltett skog og det hele var nesten eksotisk. Vi skulle hatt masjete til hjelp.

På vei tilbake fra turen kom de første regndråpene. Vi søkte ly i en av de mange kafeene. Etter noen timer forsøkte vi oss på litt byvandringer, men måtte søke tilflukt i en annen kafé. Det ble noen timer der, inkl middag før vi i øsende regnvær gikk til campingen.

På campingen, hvor det er plass til knappe et dusin telt, var det et overbygg hvor det var fire teltplasser. Chileneren Carlos, som vi ble kjent med i går, hadde én av disse plassene. Jeg avtalt med han at vi kunne overta plassen hans når han dro. Jeg hadde sett de skumle tallene fra Yr.

Vi var glade for at vi fikk teltet under tak, for spådommen fra Yr stemte. Der høljet ned i timevis og der vi hadde teltet første natten var det nå dammer.
Det lønner seg å være forutseende.