Patagonia dag 23, onsdag 1. februar 2023.
Huemul Circuit dag 2/4
Vi la oss relativt tidlig i går og fikk en god natts søvn. Kl 08 i dag var vi på stien. Ved Laguna Toro så vi tre hikere fremfor oss på trailen. En god km ovenfor Laguna Toro kom vi til et elvejuv som måtte krysses hengende i en wire. Det er her vi skal bruke klatreselene.

De tre hikerne vi så fremfor oss var nå i gang med å rigge seg til for overfarten. Det viste seg at det var to unge amerikanerne som gikk sammen med en guide. En slik krysning er litt som klatring, det et en del sikkerhetsprosedyres som må følges. Vi så hvordan guiden gjorde det og vi fulgte samme prosedyrer. Mens vi gjorde oss klare kom det tre nye hikere. Vi viste dem prosedyrene og lovet å stå på andre siden til den første av dem kom over. Det er alltid litt spennende med slike krysninger. Vi kom vel over med både oss og sekkene.

Så bar det videre opp dalen og vi fikk isbreen Glaciar Rio Tunel på vår høyre side. På vår venstre side gikk det bratt opp i løsmasser. Det var kronglete å gå i løsmassene, for like under topplaget var det is. Vi valgte å gå små strekninger på breen.

Så steg stien tidvis bratt opp til Paso del Viento. På vei opp fikk vi breen Glaciar Quervain til høyre for oss og vi fikk de kritthvite, snødekte toppene nord for oss. Det har nylig kommet nysø i høyden og den er hvitere enn gammel vintersnø. Det var 1000 høydemeter stigning opp til passet og vi tok flere pauser hvor vi satt og nøt den flotte utsikten.

Oppe på passet Paso del Viento var det nesten vindstille. Det er uvanlig, Viento betyr vind, det vindfulle passet, og det pleier å blåse kraftig der. Vi var svært heldige med været.
Ved passet fikk vi nå se den enorme breen som dekker midtryggen av fjellkjeden i denne delen av Patagonia.
Breen strekker seg 13 mil nordover og hele 24 mil sørover. Bredden her er fire mil. Hvis jeg ikke husker feil er dette den største isbreen i verden hvis vi ser bort fra Grønland og polområdene. Virkelig imponerende. Den ligger som et hav fremfor oss.

Opp av breen stikker det topper og nunataker opp mot 3500 moh. Som mange andre store breer var nedre del av breen, som var nær oss, dekt av mørk støv slik at det nesten kan være vanskelig å se at det er en bre.

Lenger opp på breplatået kunne vi se disse karakteristiske løsmassene som ligner på mørke elver på isen. Løsmassene føler isens sakte, glidende vandring nedover, trukket av tyngdekraften. Løsmassene røper bevegelsene isen har gjort på sin vandring.
Fra passet gikk vi 500 høydemeter ned til dagens teltplass, Refugio Paso del Viento. Vi lurte på hvor teltplassene ville være i dette øde og steinete landskapet. Refugion besto av et lite skur, men ved siden av skuret var det mange flotte teltplasser. Stedet var riktig idyllisk og overraskende flott for telting med grønne flekker, men ingenbuskerellertrær. De fleste teltplassene hadde levegger oppbygd av stein. Vi var de første som ankom teltplassen og kunne velge den beste plassen. Vi la oss ned på den gressdekte bakken og slappet av i solen.

Dagens etappe var svært flott med utsikt til breer og topper på alle kanter. Tidvis gikk vi også på bree. Krysningen av elva på wire gjorde etappen ekstra spennende og utfordrende. Det flotte været var prikken over i-en.