Patagonia dag 24, torsdag 2. februar 2023.
Huemul Circuit dag 3/4.
Det var sol og vindstille i går ettermiddag og vi vurderte å cowboycampe, det vil si ligge uten telt. Da kunne vi ligge å se på stjernene på natta, men det kom et skydekke og Inger ville slå opp teltet. Det var like greit, for før midnatt kom det jaggu noen regndråper. Ved midnatt begynte det å blåse. Det ble riktig kraftige vindkast son rev i teltet og som varte resten av natten.

Vi sjekket værmeldingen via satellitt før vi la oss og det var fortsatt bare meldt 3-4 m/s, men det var mye kraftigere. Jeg syndet litt før vi la oss. Jeg tok ikke en runde for å sjekke plugger og barduner for å se om de var godt festet i tilfelle vind og endring av vindretning. Man bør alltid gjøre dette i fjellet selv om det ser fint ut når man legger seg. Heldigvis holdt de natten gjennom.

Det var ca 15 telt på teltplassen og jeg tror vi var de første som forlot plassen like etter halv åtte i morres. Dagens etappe ville være på vel 16 km i et rolige terreng enn i går. Vi ville få isbreen nedenfor oss på høyre side stort sett hele tiden. Skyene, som Yr meldte skulle dekke himmelen, forsvant og det ble sol og riktig flott. Vinden, som tidvis var kraftig, kom bakfra og sjenerte derfor ikke mye. Det var noen ganger faktisk deilig for det godt over 20 grader.
Det var ett pass som måtte passeres. På vei opp blåste det kraftig, heldighvis fortsatt bakfra, og den var med på å skyve oss oppover. Vel oppe var det vanskelig å stå i ro for å fotografere.

I det vi gikk ned på andre siden av passet stilnet vinden helt av og vi kom ned til kratt og etter hvert litt skog. Nå fikk vi den store turkise innsjøen Laguna Viedma 700 høydemeter nedenfor oss på høyre side.
Vi så en langa smal halvøyen stikke ut i inn i innsjøen. Neste teltplass ligger i bukten til høyre for halvøyen.

Det var ikke mange km igjen til teltplassen og vi tok en matpause før den virkelige nedstigningen startet. I sjøen under oss kunne vi se små isfjell, som hadde kalvet fra breen, drive sakte mot halvøyen og stoppe opp når undersiden traff bunnen.

Så startet vi det vi trodde var de siste lette km til teltplassen. De var de siste, men de var slettes ikke lette. Det gikk 700 høydemeter skikkelig bratt ned. Først gjennom tett kratt. Så gjennom skog hvor underlaget var løs sand og stein, og berg som var dekt med løs sand. Faren for fall var overhengende.
På de aller bratteste partiene var det tau hvor vi nærmest måtte rappellere oss ned. Vi kom oss heldigvis velberget ned uten fall og skader, kun litt oppskraping på leggene gjennom krattpartiet.

Før vi startet nedstigningen så jeg flere mørke partier nede ved innsjøen. Da vi kom ned viste det seg at det nylig hadde vært skogbrann der. Det luktet fortsatt etter brannen. Jeg har vandret i dagevis gjennom brent skog i California under PCT i fjor, så jeg vet hvordan det lukter, og denne er definitivt fersk. Vi fikk senere vite at det brant kun uker i forveien og ruta var stengt en tid da.

På sletta, her heter det pampassen eller steppen, rant det en liten elv og dannet et vårområde. Der gikk det en flott okser å beitet.
Vi forsatte frem mot teltplassen og var de første som ankom. Vi kunne derfor velge den plassen hvor det var minst vind. Det blåste kraftig det så det var viktig å finne en lun plass.

Jeg vasket både skjorten og t-skjorten i laguna-en, innsjøen, og tørket disse i den kraftige vinden. De tørket fortere enn i tørketrommelen hjemme.
Noen timer senere kom de andre vandrere sigende inn på teltområdet. De som kom sist måtte ta til takke med de vindutsatte plassene. Det var nok en flott dag på denne fire dagers rundturen. Været var bedre enn meldt og terrenget var til tider utfordrende og utsikten upåklagelig. Alt slik vi ønsker det.