Patagonia dag 29, tirsdag 7. februar 2023.
Dette er siste dag i El Chaltén. Vi hadde opprinnelig tenk å være flere dager i området, men vi har gått de turene vi hadde på programmet. Planen var å reise videre sørover til Puerto Natales i Chile den 10. feb via El Calafate, men nå reiser vi til El Calafate på morgenen den 8. feb og blir der til den 10. feb.
Som de tidligere dagene her har jeg vært oppe før soloppgang for å prøve å få tatt bilde av Fitz Roy når morgensola treffer den, men det har ikke vært helt suksess. Det er ikke bare å bestille skyfri himmel i øst og skyfritt ved Fitz Roy.
Dagen i dag har vært en rolig bydag. Det er gode klatremuligheter her og i den bratte fjellveggen øst for byen er det mange klatreruter. I formiddag satt vi å fulgte klatrerne med øynene på deres møysommelige klatring opp den brattefjellveggen.
El Chaltén er Argentinas yngste by. Den ble faktisk etablert så sent som i 1985, ikke uten kontroverser fordi dette var i en nasjonalpark. Det gjaldt å ha Argentinsk bosetting i dette området i ødemarken for å hevde sin suverenitet, slik Norge gjorde i Sør-Varanger i siste del av 1860-tallet. Området ligger på grensen til Chile og det var store konflikter om hvor grensen skal gå senest 1990-tallet. Det var visstnok en internasjonal domstol som måtte inn å løse konflikten midt på 90-tallet.
Byen har kun 1600 fastboende og er en utpreget turistby. Den har ikke den gamle sjarmen som de små Chilenske byene vi har vært innom.
El Chaltén er Capital Nacional del Trekking Argentinas, det vil si den største destinasjonen for vandring i Argentina. Hit kommer det vandrere fra hele verden, men selvsagt mest fra Argentina. Det er et utall av små overnattingssteder, og heldigvis er det ingen store hoteller. Det har ikke passet inn i dette miljøet.
Vi har også sett bobiler av ymse slag. Faktisk har vi sett både en fransk og en tyskregistert bobil av typen offroad.
VW produserte Bobla i Sør-Amerika, Mexico, Brasil og Argentina, i mange år etter at produksjonen stoppet i Europa. Vi har også sett VW-buss av typen Kombi med takgrind på taket og full oppakning. Denne ble produsert her helt til 2013.
Bilmodellene ellers er pussig nok ulik modellene vi finner i Europa, selv for de store produsentene.
Byggestilen i denne relativt unge byen er et sammensurium av ulike stiler. Fra usle, halvferdige murhus til flotte trehus. En del nye hus som føres opp har alt reisverk av stål der det ellers er vanlig å benytte treverk, selv i yttervegger. Seksjonene kommer ferdig i moduler.
Veggene kles med finér og så monteres det gjerne plater av stål som ligger på bølgeblikk.
På vår fire dagers vandring, Huemul Circuit, passerte vi kun én haciendan, gård, og ved den sto det et skilt Halvorsen. Inne i El Chaltén fant jeg en gate med navnet Halvor Halvorsen. Dette målet undersøkes nærmere. Et norskklingende navn her i ødemarken.
Det viste seg at Halvor var en av de aller første, pionerene, som kom til dette øde området like etter forrige århundreskiftet. Slik det ofte er i livet, er det tilfeldigheter som avgjør hvor folk slår seg ned.
Halvor var sjømann og kom fra Porsgrunn. 19 år gammel, i 1895, mønsteret han på det engelske skipet Glengowan som på sin jomfrutur gikk med kull fra Swansea i England til San Francisco via Magellanstredet helt sør i Patagonia. Lasten tok fyr og skipet sank utenfor Falklandsøyene. Hele besetningen ble reddet og internert. Halvor fikk imidlertid nytt hyre på en lokal båt i Punta Arenas i Magellanstredet i Chile kort tid etter.
Landlivet fristet mer og Halvor dro på land i Patagonia hvor han bl.a. temmet hester. Dette førte han nordover til Laguna Viedma like sør for dagens El Chaltén sammen med en tysker i 1905. Området var kun bebodd av noen få innfødte.
I 1912 reiste Halvor til Porsgrunn, giftet seg med barndomsvenninen Aslaug, og sammen dro de tilbake til Laguna Viedma hvor de slo seg ned og ble værende resten av livet. De fikk tilsammen seks barn i ødemarken og Halvor fungerte som jordmor.
