Patagonia dag 30, onsdag 8. februar 2023.
Det var meldt noe regn i natt, men vi slapp unna med noen få dråper som tørket på sekunder i den sterke vinden. Det passet bra for når vi nå pakker ned teltet blir det noen dager til vi skal benytte det igjen.

Vi hadde bestilt bussbilletter fra El Chaltén til El Calafate kl 08:00. Vi var på busstasjonen i god tid selv om vi hadde plassbilletter. Bussen kom tidlig inn tom på stasjonen, men innlasting startet ikke før 07:40. Ting tar tid her. Først innlasting og så stuing av bagasje. Så står sjåføren i døra med passajerlista og sjekker at alle har billetter og står på passasjerlisten. Vi forlot stasjonen 15 minutter etter ruta. Det er forunderlig at de ikke startet innsjekkingen tidligere. Men slik er det her. Det er visst ikke så farlig om bussene ikke er i rute. Vi har det heldigvis ikke travelt så for oss hadde det ingen betydning.

Så bar det ut i det øde landskapet de 22 milene sørover til El Calafate. Disse langrutebussene er komfortable med gode seter. I starten hadde vi den azurblåe Laguna Viedma utenfor vinduet vårt på høyre side. Så la vi sjøen bak oss og det ble øde pampas på begge sider. Vinden blåste støvskyer over pampasen.
Jeg kunne ikke unngå å tenke på Åslaug, den nygifte kona til Halvor Halvorsen, da de kom hit i 1913. Hvilke tanker gjorde hun seg etter en lang sjøreise og en lang, tørr, varm og vindfull reise med hest over pampasen. Var stedet slik hun hadde tenkt seg? Så hun for seg å tilbringe resten av livet her? Hun fikk seks barn og ble på pampassen til hun ble 95 år.

Pampasen var ikke helt øde likevel. Her og det så vi kyr, hester, lamaer og strutser. At pampasen var tøff for dem vitner de mange skjelettet av dyr som fant sin skjebne på gjerdet som gikk parallelt med Routa 40, som veien heter. Jeg så minst et halvt dusin bare fra bussvinduet.

Vi ankom i rute til El Calafate. Der hadde vi booket en liten leilighet for to netter før vi drar videre sørover til Puerto Natales.