Patagonia dag 32, fredag 10. februar 2023.
I dag er det reisedag og vi reiser 27 mil videre sørover til Puerto Natales i Chile. Det innbefatter kryssing av landegrense igjen. Sist vi krysset denne veien var det mye sjekk med skjemaer og erklæringer og det hele tok flere timer.
Denne gangen var vi mer forberedt. Busselskapet skal se alt av dokumentasjon før de slipper deg om bord i bussen. I går kveld var vi på den Chilenske tollvesenet websider og gjorde ferdig skjemaet med tollklarering og alle spørsmålene på dette inkl hvilken grenseovergamg vi skal benytte. Vi sjekket også at vi fikk digitale kopier på mail. Koronasertifikatet ble lastet ned på mobilen slik at vi har det også tilgjengelig uten nett. Forrige gang hadde vi dårlig nettilgang og slet med dette på busstasjonen og tollstasjonene.
Oppmøte på Terminal de Omnibus El Calafate er minimum én time før avgang ved kryssing av landegrenser. Bussavgang er etter planen 11:45. Vi gikk de vel fire km fra leiligheten til terminalen og var der i god tid kl 10. Vi kunne tatt taxi, det hadde ikke vært så dyrt, men det blir mye sitting på reisedager og vi må holde kroppene våre i bevegelser.
På terminalen var det innsjekkingen som på flyplasser. Der fikk vi vite at de hadde endret grenseovergang og at vi måtte fylle ut skjemaet på papir i stedet for digital som vi hadde gjort. Javel, nå når vi var så godt forberedt.
Bussen kom inn på terminalen en halv time før avgang. Det gikk litt tid før de startet innlasting av bagasje. Sjåførene, det er to av dem slik jeg mener å huske at det var på Nord-Norgebussen Fauske-Narvik på 60-tallet, skal hilse og prate med alle og enhver før de starter arbeidet.
Bagasjen legges ikke i rom nederst i bussen. Det er det ikke plass til for disse bussene har to etasjer. Bagasjen stues i et rom helt bakerst over motoren. Det er sjåførens jobb å laste inn og stue bagasjen, men de lar noen lokale arbeidere gjøre dette, vistnok ulønnet og så skal de ha tips fra de reisende.
Billettene må vises ved innlasting av bagasjen. Sjaueren drefset min sekk opp i luken slik at en hempe på en sidelomme røk. Jeg ble forbannet, påpekte dette og sa at det ble ikke noe tips fra meg. Så var det sjekk av billetter ved ombordstigning. Vi har booket de beste stolene og de er nede i denne bussen. Det er 1 + 2 i bredden. Det er himmelvidt forskjell på disse bussene i forhold til noen av de vi tok på Carretera Austral i Chile. Dessverre viser det seg at stolen til Inger ikke kan reguleres bakover. Jeg huker tak i en av sjåførene, men han fikk ikke til å fikse dette. Ergerlig.
Et kvarter etter ruta ruller vi ut fra terminalen.
Vi sitter å smådupper på reisen, ser ut over pampasen, observerer mange lamaer samt strutser, hester og noen sauer. Vi legger også merke til en støvsky som er flere mil lang i den retningen vinden blåser. Det kan jaggu være vindfullt her. Ruta 40, som vi kjører på, er asfaltert på denne strekningen og kjøringen er behagelig.
Vi nærmer oss grensen og den lille byen med det rare navnet 28. de Noviembre. Der er det en politikontrollstasjon. Politiet kommer inn og går gjennom bussen to ganger, men bare observerer.
Så tar vi av fra Ruta 40 og kjører noen km på humpete grusvei frem til den Argentinske grenseposten. Der er det utsjekking fra Argentina og det burde være en hurtig affære, men det tar én time. Jeg ser på klokken og skjønner at vi kan ikke komme til Puerto Natales etter ruta, for innsjekkingen til Chile pleier å være mer omfattende og tar lengre tid. En av sjåførene går gjennom bussen og samler inn mat og frukt som det ikke er lov å ha med over grensen.
Så humper vi videre på den støvete grusveien slik at vinduet mitt blir skittent og ikke kan fotograferes gjennom. Etter noen noen km gjennom ingenmannsland kommer vi til den Chilenske tollstasjonen.
Til vår gledelige overraskelse går det hurtig denne gangen. Ingen spørsmål om koronasertifikatet, første overnatting osv. Vi slapp til og med å gjennomlyse bagasjen. Det hele var gjort på en halvtime. Utrolig. Det er visst ikke samme rutiner på alle grensestasjonene inn i landet.
Fra grensestasjonen var det en knapp mil på vei med betongdekke ned til Puerto Natales. Som navnet indikerer ligger byen ved sjøen.
Der var det tette skyer og det regnet da vi ankom byen.
Vi har booket et dobbeltrom for to netter på et enkelt overnattingssted.
