Fra Alpengasthof Sonneck, hvor vi overnattet, gikk vi i dalsiden ovenfor Sölden i ca 5 km for så å dreie opp i dalen som fører til Rettenbachferner 2750 moh. Der er anlegget hvor WC alpint foregår. Deler av anlegget ligger på isbre og vi så store deler av slalåmbakken pakket inn i presenning. Ellers er det heiser bokstavelig talt på kryss og tvers her.
Fra der hvor veien slutter ved anlegget fortsatte vi opp til isbreen Piztaler Jöchel og videre opp til passet ovenfor breen. Det var flere skråpartier på snø og mange skarpe stener på vei opp. Passet ligger på 2980 moh. Fra passet var det flott utsikt til topper og alle isbreene som ligger i området. Noen breer hang ut på kanten av fjellene mens andre var typiske dalbreer.
Ruta gikk så bratt og tidvis luftig ned i dalen på andre siden. På de luftig ste partiene var det wire å holde i hvis man ønsket. Vi liker pass som har litt utfordringer og samtidig flott utsikt, og dette hadde begge deler.
Vel 200 høydemeter ned i dalen ligger hytten Braunschweiger Hutte. Der ble det et glass forfriskende radler.
Så bar det videre vel 1000 høydemeter nedover i dalen til den flatet ut.
Ved Mandarfen ble det middag. Vi hadde planlagt å ligge i teltet i natt. Da vi satt og lot middag roe seg i magen så vi på radarbildet at det ville bli nedbør i løpet av en drøy time. Det var også meldt tordenvær.
Vi hev sekkene på ryggen og gikk videre nedover dalen for å finne gunstig teltplass. Det er ikke lov å campe i dalen så det gjelder å finne et litt bortgjemt sted. Etter vel en km fant vi det, like ved en den brusende elva.
Skulle vi slå opp teltet med en gang eller vente litt? Inger mente med en gang, så da ble det slik. Og bra var det, for vi hadde ikke vært lenge i teltet før vi hørte det første tordenskrallet. De kom nærmere og nærmere. Det nærmeste var 600 meter fra oss.
Det ga seg, eller det ble opphold, etter ca en knapp time. Det kommer garantert mer i løpet av natta.
Dagens etappe ble på 21 km og 1200 høydemeter.
