Strekningen dagens etappe går gjennom har jeg gruet meg litt til. Ikke fordi den er tung eller vanskelig, tvertimot den er svært lett og er nærmest som en ren transportetappe å regne. Den går 2,5 mil svakt nedover en dal. Det eneste positive får være at det ikke var så mye skog og asfaltgåing, men det ble svært ensformig og kjedelig.
De første 9 km gikk i skyggen og temperaturen var bare 10 grader. Det er første gang jeg har gått så lenge med langbukser og langermet skjorte.
Når sola bikket over dalkanten og fikk kastet sine stråler ned i dalbunnen steg temperaturen betraktelig, og det ble shorts og t-skjorte som bekledning.
Etter 2,5 mil steg ruta 100 høydemeter opp til landsbyen Wenns. Der var det en butikk og vi proviantere og spiste på en kafé.
Det var meldt regn og torden på ettermiddagen og kvelden, og regn hele morradagen. Skikkelige drittvær med andre ord. Vi hadde lyst til å ligge inne, men vi fant ingen ledige rom i herbergene. Alt var opptatt.
Det begynte å regne da vi spiste og det ble en lang bespisning. Vi drøye ut tiden, men
vi måtte ut i regnet og gikk oppover bebyggelsen i Wenns.
Mens vi gikk prøvde vi oss på noen gjestgiveri som vi passerte, men ingen hadde ledig rom til to våte utenlandske vandrere. Jeg hadde med vilje ikke paraplyhatten på for om mulig å se normal ut. Da vi passerte bebyggelsen kom hatten på.
Etter en kort stund kom vi opp i skogen og på en skogsbilvei. Da begynte det å tordne. Vi bestemte oss for å ta første og beste teltplass som vi så i denne bratte dalsiden. Etter kort tid gikk det en vei ned til en grind hvor kyr beitet. Ved grinden så det litt flatt ut. Jeg gikk ned og sjekket. Jo, det var vått, men flatt. I det jeg legger teltet ut på bakken lyner det og tordenskrallet kom som et piskeslag umiddelbart etterpå.
Vi skvatt til begge to, slapp det vi hadde hendene og så på hverandre som to forskremte barn. Oj, den var nær. Når du hører snerten av pisken noen millisekunder før selve braket vet du at den er nær.
-Det må ha vært rett der borte, sier Inger og peker, men vi så ikke noe antydning til nedslag.
-Det slår heldigvis ikke ned to ganger på samme sted, svarer jeg. Så kom det en skikkelig byge og teltet kom opp i rekordfart.
Vi så ikke lyst på det neste våte døgnet.
Dagens etappe ble på 31 km og 550 høydemeter.
