AZT dag 5, tirsdag 19. mars 2024
Km 84.
Som tidligere netter ble det kuldegrader i natt også. Vi har de samme luftmadrassene som nå er på femte året, Termarest NeoAir. De har fungert bra og vi er fornøyde med dem selv om jeg har tettet tilsammen 20 hull i min madrass. På denne turen har vi i tillegg kjøpt Nemo Switchback foam madrass. Mange hikere bruker kun en slik madrass. Vi prøver nå å bruke begge for å minimere varmetapet til bakken. Det blir i tillegg mykere å ligge og faren for å få hull i luftmadrassen reduseres. Vi bruker også disse foam madrassene til å ligge og sitte på når vi tar pauser under vandringen.
Når vi forventer kuldegrader på natta ligger vi med mye klær på for ikke å fryse. Typisk ligger jeg i stillongs, ull-teskjorte, langermet skjorte og fleece med hette. På hodet, jeg har lite hår, har jeg ullue og hetten til fleecen. Det er de som tror at det er varmest i soveposen hvis man kun ligger i undertøyet. Det er en myte som har versert i mange år, men den er ikke sann. Det blir varmere hvis man har mer klær på seg. Dette følger fysiske lover.
Siden vi bestemte oss for å ta en til restitusjonsdag på Terra Sol lå vi i soveposene helt til sola gjorde det for varmt i teltet. Klokka var da litt før 8.
Vi sa farvel til Gry og Swiss Monckey som dro tilbake på trailen kl 10:30. De ligger da en dag fremfor oss på trailen og det er ikke sikkert vi ser dem igjen. Vi tar det litt rolig når vi begynner å gå igjen.
Den lille byen Patagonia, med 800 innbyggere som vi nå er i utkanten av, er en gammel gruveby. Sølv, bly og gull var opprinnelige mineralene man jaktet på. I dag er det fortsatt gruvedrift, men omfanget av metaller er utvidet.
På slutten av 1990-tallet var det krig mellom USA og Mexico og resultatet var at Mexico måtte avgi Texas. Denne sørlige delen av Arizona, fra litt sør for Phoenix og ned til dagens grense, ble kjøpt fra Mexico i 1854. Dette området var opprinnelig, og på den tiden, Apache-land.
Navnet Patagonia ble først brukt her da en gruve ble kalt Patagonia. Så ble postkontoret kalt Patagonia og den lille byen fikk etter det samme navn.
På campingen her var det sist natt 10 telt. I kveld teller jeg 17 små vandretelt. Flere av hikerne halter etter typisk gnagsår og ligger her mer enn én natt. Slik er det ofte på første del av en trail. At jeg skulle bli en av disse halterne hadde jeg ikke i min villeste fantasi forestilt meg. Der kan man se, man kan aldri ta noe for gitt eller være for sikker når det gjelder kroppen.
Gnagsåret på venstre fot er blitt mye bedre. Høyre fot er litt bedre, og jeg håper jeg er klar til i morgen. Jeg har bearbeidet både sårene og skoene i håp om at de ikke skal forårsake nye gnagsår, samt lindre smertene som helt sikkert vil komme når vi begynner å gå igjen
Vi har bestilt transport tilbake på trailen kl 08 i morgen.
