AZT dag 12, tirsdag 26. mars 2024
Km 171,3 – 193
Skyene brakk litt opp i natt og månen lyste kraftig når den ikke var bak skyene. Vi teltet ikke så langt fra vei Hwy 83 og klokken 4 var det full trafikk som vi hørte i det fjerne. Også i natt gikk temperaturen ned til frysepunktet. Som vanlig hørte vi cyoter også i natt.
Det var tunge skyer da vi sto opp, men utrolig nok klarte sola å finne noen hull i skyene slik at vi hadde solskinn da vi startet vandringen kl 07:30. Jeg hadde da også rukket å vært bak en kaktus og gravd et hull og gjødslet. Det blir en god start på vekstsesongen for kaktusen.
I følge værmeldingen skulle dette være siste dagen med nedbør. Vi kunne se regnbygene rulle inn fra vest fremfor oss.
Etter 10 km kom vi til et Trailhead hvor det var en WaterCache samt benk og bord. Vi benyttet anledningen til å sitte ved et bord og spise. Mens vi satt der kom det Canadiske paret Chicken og Waffles. De er begge i slutten av tredveårene.
Vi krysset så to jernbanelinjen i elvedaler hvor jernbanen gikk i broer over dalene. Togene som passerte er slike lange amerikanske tog på flere km og containere i to høyder.
Like etter at vi krysset Cienega Creek fikk vi øye på de første Saguaro-kaktusene. Det er disse klassiske høye, rette og med «armer». I USA finnes de bare i Arizona. Etter hvert fikk vi se mange av dem i flere ulike former og positur. De blir vanligvis 150 år, men noen passer 200 år. Inne i Saguaroene er det lange vertikale rør som står tett i tett. Man kan se disse på de Saguaroene som har falt ned eller er skadet.
Dages mål var Colossal Cave etter vel 21 km. Det var også målet for det Canadiske paret. De hadde bestilt skyss derfra til Tucson kl 15 og tilbød oss å være med hvis vi ønsket.
Vi var usikre på de neste dagene. Nå går trailen over to fjell, Mica Mountain og Mountain Lemmon. Det er kommet snø på begge disse de siste dagene og de som vandret der da hadde det grufullt.
Nedbøren gir seg i morgen så vi behøver ikke bekymre oss for mer snø, men den nye snøen på bakken og kulde kan skape problemer. Et alternativ er at vi skaffer oss transport rundt fjellene.
Vi ankom Colossal Cave ved 14-tiden. Det er kun en suvenirbutikk med et lite utsalg av forfriskninger ved en grotte. Vi hadde sendt en pakke med proviant dit og måtte være der før kl 15 da stedet stengte. Det kom etter hvert flere hikere, bla Forest, Puppin med flere.
Etter litt frem-og-tilbake bestemte vi oss for å gjøre et forsøk på å krysse det første fjellet, Mica Mountain i løpet av to dager. Blir det for kaldt og ufyselig kan vi snu.
Inne i suvenirbutikken var det en velfylt Hikerbox. En hikerbox er en eske hvor hikere legger det de ikke har brukt for på vandringen videre. Mange hikere har sendt proviant hit og så oppdager de ar de ikke har bruk for all provianten. Da legger de det ikke ønsker å bære videre i en Hikerbox. Som sagt denne var velfylt. Vi la også noe Nutella som vi hadde for mye av.
Man kan finne alt mulig i slike Hikerboxer. Da vi vandret PCT så jeg til og med en graviditetstest der.
Etter å ha fått ladet opp telefonene og batteri packs gikk vi noen få km videre og satte camp. Vi campet på et Picnic Area. Der var det benker og bord. Vi var ikke klar over det, men det viste seg at det ikke var lov å telte der. Vi håper bare vi ikke blir jaget bort.
Vi skulle akkurat til å spise middag ved benken og bordet da det begynte å regne. Det ble til at vi satt sammenkrøket inne i teltet og spiste.
For de som måtte lure, det går bra med gnagsårene våre. De nye skoene mine er ikke perfekte, men de gir meg ikke plager med gnagsår. De nye innleggs-sålene til Inger hjalp henne.
Vi telter 1070 moh uten mobildekning.
