Vi ble vekket av en sirene midt i Landeck sentrum kl 0515 i morres. Det var en sirene av typen tyskerne bruke under krigen, så dette var alvor. Den varte et par minutter, så døde den langsomt. Etter noen minutter hørte vi sirener og etter et kvarter røyklukt.
Småstedene i Østerrike har et brannvesen som består av frivillige. Det var en sirene for å varsle disse.
Vi spiste medbrakt frokost på hotellet. Å betale 30€ ekstra for en loff-frokost har vi dårlig erfaring med.
Fra Zams har ruta en lang sammenheng stigning på 1840 høydemeter opp til passet Seescharte, 2599, vel 2 km før man kommer til Memmingerhutte. Stort sett alle som skal til hytten går motsatt vei hvor det kun er 800 høydemeter opp fra bilvei. Den tunge veien ligger for oss.
Stigningen er bratt i første og siste del og slakere på midtpartiet. Her var det bare å finne rytmen fra starten av. Etter hvert som vi spiste høydemeter kom vi opp i tåke. Heldigvis var det ikke et tåkehav, men tåkedotter i det vindstille været. Stien gikk oppover langs en stupbratt dalsiden nærmest på en fjellhylle.
Etter 600 høydemeter ble stigningen slakere da vi svingte inn i en ny dal. I enden av denne dalen startet de siste 800 bratte høydemeterne hvor det også ble litt regn.
Selve passet var flott, akkurat slik vi ønsker de skal være. Litt ekstra bratt og tung, gjerne med bruk av hender, og så en flott utsikt på begge sider. Det var virkelig bra. Så bar det nedover på andre siden mot Memmingerhutten. Her var det lettere skyer og bedre utsikt til de fantastiske fjellene og omgivelsene. Dette er det flotteste området vi har sett i Østerrike på denne turen. Det minnet om Dolomittene.
På hytten ble det en lunch mens vi fikk tørket teltet som har ligget nedpakket klissvåt i over et døgn.
Fra hytten gikk vi ned den ruten de fleste går opp til vi møtte grusveien nede i dalen.
Den fulgte vi ned til Madau, kun en gård med servering og overnatting. Her vurderte vi om vi skulle overnatte inne eller ute. De hadde et rom igjen, og det fristet da det var regn i lufta og mørke skyer oppe i dalen.
Til tross for at det tidvis var tåke, lite utsikt og regn var dette den fineste etappen vi har hatt siden Dolomittene.
Dagens etappe ble på 22 km og 1900 høydemeter.
