AZT dag 22, fredag 5. april 2024
Km 422,5 – 448,5
Det var varmt i går, og da mørket kom var det fortsatt varmt. Jeg lå halve natten i sengen uten noe over meg. Rommet hadde AC, men vi ønsket ikke å bruke den fordi den bråket samt faren for å bli forkjølet.

Kl 07 skulle vi bli hentet av Gary med pickupen. Han var ute i god tid og vi var klare. Vi var 6 hikere fra hotellet som skulle være med. Én av dem, en sveitser, oppdaget at han hadde forlagt stavene sine et sted i går. Etter en del leting uten resultat ble han igjen mens vi kjørte til en trailengel og plukket opp Ryan, Cherio og Rafael. Disse ble plassert på den åpne lastekassen bak sammen med sekkene.
Så bar det av gårde til Trailheaden.

Da vi forlot Gary prøvde jeg å gi han noen dollar for kjøringen, men han nektet å ta i mot. Slik er det av-og-til med disse som bare vil hjelpe uten å skal ha betalt, eller en godtgjørelse for det.

Vi var 8 hikere som begynte å vandre. Værmeldingen meldte delvis skyet med regn kl 18. Temperaturen skulle bli vesentlig lavere enn i går. Det var halvskyet da vi startet, men så forsvant skyene og temperaturen steg til 24 grader. Heldigvis blåste det en del.

Vi er nå kommet inn i fjellene igjen og dagens vandring følger en elvedal som går vestover hvor elven Gila River renner. Denne elven var frem til 1849 grensen mellom USA og Mexico. Dagens mål var å følge denne dalen 26 km til det punktet hvor trailen dreier og skal opp og krysse fjellet på nordsiden av dalen.

Vi vandret på nordsiden av elva. På sørsiden, i dalbunnen like ved elva, gikk det en jernbane. Elva, som var grå, grumsete og dovent ned den slake dalen, er vel en av de største elvene i Arizona. Den renner vestover og ender opp i Colorado River. Trailen slynget seg som vanlig fremover, opp og ned gjennom dalen og vi ser bare glimtvis selve elva.

Dalbunnen var frodig med lauvtrær takket være elva som tilførte fuktighet, men oppe i dalsiden var det stort sett bare kaktuser,  med mange av de flotte Saguaroene.

Inger gled på et løst underlag på en nedstigning og ramlet på en liten avlegger av en kaktus med resultatet at piggene stakk inn i armen. Jeg klarte møysommelige å fjerne dem.

Det ble flere møter med slanger i dag. Først traff vi en klappeslange. Vi ble advart av den karakteristiske rasslingen med halen. Den var ikke så stor som den vi møtte forleden dag. Man kan høre det på lyden av rasslingen. En stor slange har en stor rangle og man hører tydelig forskjellen. Vi gikk i en bue rundt denne.

Litt senere lå det en annen type slange på stien. Inger så den ikke og passerte den mens hun nesten tråkket på den. Jeg gikk bak og så det hele uten å rekke å advare henne. Da jeg skulle ta bilde av den forsvant den hurtig av stien. Den var bare ca vel en halv meter med et flott gult bånd på ryggen.

Vi passerte et parti hvor det har vært litt gruveaktivitet. Det gikk en liten gruveinngang til høyre. I denne satt det en stor klappeslange som reiste seg opp og ville slettes ikke ha besøk. Vi ville heller ikke besøke den, men jeg måtte nært nok til å få tatt et bilde.

På slutten av vandringen gikk trailen ned i dalbunnen og vi kom til det punktet hvor trailen dreide av og gikk nordover over fjellene på nordsiden. Dette punktet er det laveste punktet på hele Arizona Trail, 502 meter over havet.

Nå var det tid for å finne teltplass. Klokken var straks 16, en tidligere avslutning enn vanlig. Etter litt leting fant vi et sted noen hundre meter videre ned i dalen. Der var Cherio og Rafael fra Sveits. Etterhvert kom også Butter fra Alabama.

Vi hentet grumsete vann fra elva som vi filtrerte før vi spiste polsk pølse og potetmos. Det var nå skyet til og det så ut til å kunne bli regn som lovet. Temperaturen var behagelig varm å sitte ute i.

Vi krøp inn i teltet når det nærmet seg solnedgang og det tok ikke lang tid før vi hørte regnet mot teltduken.

Vi har nå vandret en tredjedel av Arizona Trail. Vi planlegger å bruke to måneder på hele trailen.
Vi telter 510 moh uten mobildekning.