AZT dag 24, søndag 7. april 2024
Km 476,2 – 498,2
Jeg sov godt gjennom hele natten og tok siste del av skrivingen på morgenen. Inger ble vekket kl 05:30. Temperaturen var da 1 grader, men det føles kaldere.
Dages mål var å komme til den lille byen Superior som ligger ca 11 Km fra Picketpost Trailhead. Vi hadde kun litt over 6 km å gå til Trailheadet. Ca 06:30 var vi på trailen. Det var søndag og helg og vi traff et følge med godt voksne hikere fra Phoenix. I følget var det ei svensk og ei dansk dame som nå var bosatt i Phoenix. Det ble litt Skandinavisk prat.
Litt over kl 08 var vi på Trailheaden. Nå gjaldt det å få transport inn til Superior. Like etter at vi ankom, kom også Cherio og Rafael. Det pleier å være mange biler på Picketpost Trailhead hadde vi hørt og det burde være lett å få skyss. Dette var tidlig på morgenen og de som var her var på vei ut på tur, og ikke på vei hjem.
Vi satset på at det var noen som ble kjørt ut til Trailheaden og at vi kunne være med tilbake.
Vi hadde ikke stått der lenge før det kom en dame og spurte om vi trengte skyss. De hadde kjørt en syklist dit og skulle nå videre mot Phoenix. Vi skulle motsatt vei. Det var ikke noe problem, de kunne kjøre oss til Superior. De hadde en europeisk bobil av typen cityvan, og alle vi fire vandrere fikk plass bak i bilen.
Vi og sveitserne ble enige om å spise frokost sammen på Buckboard City Café. Det ble en god og kraftig amerikansk frokost og vi hadde det riktig trivelig. Det viste seg at Cherio var politi og Rafael var lege. Han måtte nå hjem for å jobbe mens Cherio hadde sluttet i jobben og skulle vandre videre nordover AZT mot Utah.
Ved nabo bordet satt det et amerikansk par. Vi pratet litt generelt med dem mens vi ventet på maten. Paret forlot caféen mens vi spiste. Da vi var nesten ferdige å spise kom servitrisen og sa at maten var betalt for. Det amerikanske paret betalte for frokosten vår da de forlot caféen! Du snakker! Det er utrolig hva man opplever. Det er slik man ser på film. Jeg slutter aldri å bli positivt overrasket av amerikanerne.
Etter frokosten sa vi farvel til sveitserne og vi gikk for å proviantere.
I går fikk vi melding fra Gry, Longfoot, at hun var i Superior. Vi kontaktet henne og møtte henne ved matvarebutikken.
Hun startet samme med oss og vandret sammen med Swiss Monckey. De lå en del dager fremfor oss på trailen. Ved Roosevelt Lake, 70 km lenger nord, hadde hun måtte forlate trailen på grunn av en belastningskade i foten. Nå bodde hun hos en trailengel, MJ, i Superior. Hun var skikkelig uheldig. Hun var naturlig nok svært skuffet og lei seg oversituasjonen. Hvor lang tid det tar å bli bra er det ingen som vet. Sånn er det, skader kan alle få. Gnagsårene vi hadde blir som bagateller å regne mot dette.
Vi ble med henne hjem til trailengelen. Der ble vi tilbud drikke og noe å bite i.
Planen vår var å dra tilbake på trailen i dag. Trail. MJ tilbød seg å kjøre oss tilbake og kl 13:30 var vi tilbake på trailen. Alt ordnet seg for oss i dag.
Da vi vandret tidlig i morges var det fortsatt kjølig. Nå var det 26 grader og skikkelig varmt. Vi hadde kun knappe to liter vann og planla å fylle i ei elv etter to km. Da vi kom dit var elva tørr. Der var i følge rapportene vann der for fire dager siden. Neste elv er etter 8-9 km. Den skal vi følte oppover én dal. Hvis den også er tørr er vi i trøbbel. Det gikk mye vann i varmen og vi skal overnatte om ikke så lenge.
Vi møtte et par, som var på vei hjem etter en dagstur, om det var vann i elva. Det kunne de bekrefte. Supert.
Da vi kom dit rant bekken og vannet så fint ut. Vi fylte opp fire liter. Trailen føler elva, eller rettere sagt bekken, oppover dalen så det må vel være mulig å fylle én gang til.
Vi benyttet anledningen til å vaske føttene i bekken, samt sokkene. Jeg vasket også t-skjorten, vred den, og tok den våt på meg.
Planen var å gå vel 12 km hvor det skulle være mulighet for å sette opp et telt. Da vi kom fant vi ikke noe slik plass. Terrenget var skrått i hele dalen og ikke egnet for teltplass. Neste plass var 5,5 km lenger oppe i dalen. Det var sent på dagen og solen ville ha gått ned innen vi kom dit. Vi hadde ikke annet valg enn å fortsette. Forhåpentligvis fant vi en plass underveis.
Det gjorde vi. Etter 16 km fant vi endelig en plass. Klokken var 18:40, ti minutter før soloppgang. Det blir fort mørkt her. Vi rigget teltplassen i en fart og 19:15 hadde jeg middagen klar. Jeg satt ute og spiste mens mørket senket seg. Hodelykten måtte frem for å være sikker på at alle sakene kom inn i teltet etterpå.
Vi telter 900 moh uten mobildekning. Det vil være dårlig mobildekning i dagene fremover.
